I spy with my little eye...

NY BLOGG!

2011-05-13T09:39:00.001-07:00

Folkens, jeg er lei av blogger.com, og har derfor hoppet over til blogg.no igjen... Så får vi se hvor lenge jeg varer der denne gangen...

min nye blogg er:
arrividerchi.blogg.no

Håper dere stikker innom!
Arrividerchi <3

Vi er ikke alle like, men er ikke det ganske herlig?

2011-05-12T06:03:00.000-07:00

Det er forskjellig fra person til person. Ikke alle kan verdsette eller like det samme. Ikke alle er enige om hva som er best, søtest eller saltest. Hva som varmer mest, enten kropp eller sjel. Hva, eller hvem, som passer best når, eller hvordan. Det er individuelt, og det er jeg så inderlig glad for. Hvordan tror du verden hadde vært om alle likte det samme? Da hadde det kanskje ikke vært flere epler igjen til meg i butikken, eller aldri noe smågodt på lørdagen. Om alle likte det samme hadde det vært vanskelig med kjærester. Det er jo på en måte fryktelig individuelt, om dere skjønner hva jeg mener. Og alle kan ikke være venner, hele tiden heller. Hvordan skulle man da kunne prioritert?

Jeg synes det er borderline vakkert at folk er glad i forskjellige ting. Noen forguder familien sin over alt på jord, og synes kanskje det er fryktelig vondt å bo langt unna hjembyen, mens andre ikke har noen problemer med å være langt hjemmefra uten særlig nevneverdig kontakt. Noen snakker kanskje med mor eller far på telefonen hver dag, mens andre kanskje strekker seg til å prate med dem en gang i uken eller mindre. Men uansett preferanse, uansett smak, så er det DIN smak. Og det er jo nettopp det som er så flott. Det er det som gjør deg til deg, og meg til meg. Det er det som gjør at noen synes roser er fine mens andre elsker peoner. Det er det som gjør at noen ikke takler lukten av peanøttsmør mens andre synes det er det beste pålegget i verden. Jeg møtte en gang en fyr som ikke kunne utstå te, men som ikke hadde noen problemer med at andre likte det. Han syntes konsistensen på te var merkelig sa han. Jaja tenkte jeg, deg om det. Og det er jo det som er interessant, eller, noe av det som er interessant, med menneskene. Vi har ulike preferanser. Vi mener ulike ting. Vi sier og tenker annerledes og andre ting enn andre. Men det er jo nettopp slik det skal være.

Selvfølgelig, noen ganger strekker ulikhetene seg for langt. Da skjer det vonde ting. Fryktelige ting man aller helst skulle vært foruten. Men forskjeller mennesker imellom kan være noe av det beste i verden også. Det kan hjelpe oss med å forstå den vi snakker med, er venn med, er i familie med eller er forelsket i. Det er disse forskjellene som gjør at kjæresten din skiller deg fra alle de andre millioner milliarder mennesker i denne verden. Det er din mening og dine følelser som gjør deg til den du er, som gjør at han/hun elsker deg. For det er jo nettopp det; kjæreste, venner og familie elsker deg fordi du er DEG. Enten du er lavmælt, høylytt, har sterke eller svake meninger, er trygg eller usikker. De elsker deg for den DU er. Ikke fordi du er noen annen. Det hadde jo virkelig vært for dumt. Nei du, forskjeller oss mennesker i mellom, de ønsker jeg hjertelig velkommen. Med forbehold da selvfølgelig. men forskjell, det kan være riktig så flott det...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som er glad for at ikke alle liker det jeg liker <3

Hæ?

2011-05-10T00:16:00.000-07:00

Når man er student, da regner man faktisk noen ganger med at folk ikke tar deg dønn seriøst. Eldre studenter kan flire over at du bruker en teori feil, en stud.ass. kan se rart på deg fordi du mente at Herbart ikke hadde flaskepåfyllingsmodell i det hele tatt, og du kan bli flirt av for å stille et teit spsm i forelesning. Som regel bryr jeg meg egentlig ikke så veldig mye om sånne ting. Hvis jeg lurer på noe, da spør jeg. Er jeg uenig i noe, da sier jeg i fra. Men en ting jeg veldig ofte ikke takler, og blir ganske så sur for, er når mennesker som er eldre enn meg behandler meg som et lite, uvitende barn.

Som for eksempel det å skulle holde avtaler. Eller å love å fikse ting. Og så kommer denne personen innom, og så forklarer jeg problemet, og så ler denne personen faktisk av meg og sier at det er jo ikke rart at jeg ikke visste hvordan det fungerte, jeg var jo jente, og så ung. Ikke bare er denne personen nedlatende til yngre mennesker (som skal ta vare på deg når du er gammel, har du tenkt på det?!), neida, det er kjønnsdiskriminering ute og går også! Tidligere har han forklart meg, utrolig nedlatende, at det er ikke slik og slik, men sånn det fungerer skjønner du. Jeg står med en gedigen trang til å legge armene i kors, furte, og vente på setningsendelsen "lille venn" som kronen på verket. Da blir jeg mektig forbannet. Jeg har faktisk stolthet, og ja, jeg tørr skryte på meg at jeg ikke er ei hjelpeslø, liten og forsvarsløs jente. Jeg tørr å ta vekk edderkopper på egenhånd, jeg er ikke redd for å gå hjem alene om kvelden og jeg klarer da vel for helvete å både tenne opp i en peis, måke snø og skifte dekk. Jeg lever faktisk ikke på 50-tallet! Ikke fanken om jeg vil bli tiltalt eller sett på som en kommende husmor. Vi lever i 2011, og det tolererer jeg ikke. Dessuten virker det som om ovennevnte person ikke har respekt for hverken meg eller flere andre på min alder heller. Han overholder ikke avtaler, glemmer rett og slett fra en dag til en annen. Og da tenker jeg at dersom han hadde trodd vi var verdt å huske på, så hadde han ikke glemt oss. Jeg merker at det syder inne i meg i dag. Jeg er midt i eksamensperioden, og er allerede to timer for sent ute til skolen. Jeg skulle egentlig vært der oppe klokken syv. Jeg har leseplaner å forholde meg til. Bryr denne personen seg om det? Ikke fanker'n om han gjør. Jeg ringte han ti minutter etter avtalt tid, da han enda ikke hadde dukket opp. Da fikk jeg beskjed om at "det hadde han glemt". Ja, han sa unnskyld og hørtes angerfull ut, men det er ikke det som er poenget. Han har for rakker'n et ansvar, og en avtale er en avtale. Med mindre det har skjedd noe heavy eller han ligger hjemme med migrene, da er det ikke greit å bare glemme...

Så nå sitter jeg hjemme og venter. Venter på å bli sett nedlatende på og ledd av. Venter på sidekommentarer om at jeg hører hjemme foran komfyren og venter på å høre at "det var da ikke så rart at du ikke skjønte det, du er jo jente"... For en flott start på dagen! Nå håper jeg iallefall at det som skal fikses blir fikset. Om det ikke skjer blir jeg iallefall forbannet. Da gidder jeg ikke mer. Da fikser jeg ting selv fremover, så får denne personen si hva søren han vil. Får ikke jeg respekt får ikke han respekt av meg heller...

Hilsen en Trondheimspike som har mistet to timer med lesing og er merkbart irritabel

Shine on me!

2011-05-09T09:35:00.000-07:00

Dagen i går og dagen i dag har virkelig vært to av de ytterst flotteste dagene dette året. Disse dagene har vi hatt opp mot 29 varmegrader i solveggen, og i dag gikk jeg i t-skjorte og knebukse på skolen. Skolen skinner, det er hvitveis OVERALT og jeg er rett og slett lykkelig. Den eneste nedsiden ved det hele er at jeg må sitte inne og lese til eksamen. Men, da får man heller ta seg noen fine pauser i solen. Det hjelper på motivasjonen iallefall! I går satt Thea, Kristin og jeg i solveggen på Choco Boco og koste oss med en kaffe, og i dag satt jeg ett par timer i solveggen hos Marianne. Og ja, jeg fikk faktisk lest alt det jeg sa at jeg skulle lese. Det er ganske så fantastisk det skal jeg si dere! Det er virkelig ikke ille å kunne sole seg i mai når det er Trondheim det er snakk om!

Det skal nevnes at jeg i den aller nærmeste fremtid må gå til innkjøp av solkrem av noe slag, ellers kommer jeg snart til å se ut som en overmoden tomat. Merket at solen brant litt på slutten i dag hos Marianne, så da satte jeg meg med ryggen til like så godt jeg. Og jada Marianne, jeg ble litt rød i ansiktet! Men, ikke på armene. Der fikk jeg faktisk litt "farge"! (lenge leve begrepet "gyllen" sier nå bare jeg. Det er det mamma sier at jeg blir når jeg klager over at jeg bare blir solbrent... Så det så!)

Senere i kveld skal jeg opp til Marianne og spille alias med henne, kjæresten hennes og noen kompiser av han. Og så skal vi se på Paradise. Elsker at Marianne og jeg klarer å overtale "Gløs-gutta" til paradise-kveld. Klapp på skulderen!

Nå skal jeg prøve å dekke over de røde kinnene mine før jeg skal se litt på tv og så sykle opp til Marianne. Det er så fiiiiint vær her nå. Love it!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som blir døsig av sommersolen <3

Hestebæsj, hvitveis og gjørme overalt!

2011-05-07T06:49:00.000-07:00

I dag har jeg gjort noe jeg (dessverre) ikke har gjort på en stund; jeg har vært på tur i marka! Jeg fikk med meg Stine og Marianne, og vi gikk en god tur i nesten to timer. Stine klinka til med både pizza og kaffe, og vi tok en rastepause mens vi så utover den fine naturen. Og alle hundene og hestene da. Fikk hilst på TO valper (og nei, det var IKKE bare meg som var gira. Marianne er faktisk like gira på sånt som meg. Love it!) Vi trasket en liten omvei, og det var nok bra, fordi at midt i marka møtte jeg en jeg kjenner, og hun sa at det var masse gjørme på stiene innover i skogen. Det var kjempekoselig med tur, og vi lekte pinneleken ved en liten bro. Ole Brum <3

Nå har jeg dusja og spist litt mat, og nå skal jeg fikse meg og snart bevege meg bortover til min kjære Mummi <3 Har ikke sett henne på altfor lenge nå, så DET skal bli bra det. Hun skal få den berømte monsterklemmen. HURRA!

Nå skal jeg "sparkle" meg litt, så det var alt for i dag folkens. Men altså, om dere har muligheten,

kom dere ut i naturen. Det er SÅ deilig!

Kyss og klem fra Trondheimspiken som har klappet både hest og hund i dag <3

Visste du at (når man kjeder seg...)

2011-05-06T09:13:00.000-07:00

Jeg kjeder meg, så her har dere noen helt fullstendig uviktige fakta om meg:
- jeg må klappe meg selv (eller andre) på låret om jeg (eller andre) tråkker på kumlokk
- Jeg prater noen ganger så fort at venner og familie ikke får med seg hva jeg sier. Som å trykke på spoleknappen!
- Jeg er veldig glad i hunder, og stopper gjærne eiere på gaten og spør om jeg kan klappe hunden deres (til kjæreste og venners STORE irritasjon)
- JegSynes leiligheten jeg bor i er dritstygg, men at rommene til Kristin og meg er fine
- Jeg har holdt en papegøye (hatt på armen altså)
- Jeg har ridd barbakk på stranden i Thailand
- Jeg er utrolig glad i familien min, og 99% av bildene på mitt soverom er av familiemedlemmer
- Jeg har en tendens til å prate veldig høyt, og blåser i om andre jeg ikke kjenner hører hva jeg sier
- Jeg tror på skytsengler og på å bøte for seg
- Jeg hater at folk er sure på meg eller ikke liker meg
- Jeg er veldig hønemor, og stresser ofte av ingen grunn
- Jeg skriver lister når jeg skal pakke
- Jeg er litt neatfreak, så det er litt slitsomt å bo med andre innimellom
- Jeg har veske og lommebok-avhengighet (kjøpte faktisk en ny lommebokting i dag!)
- Etter at jeg ble sammen med kjæresten har jeg mistet evnen til å gå i høye hæler (han mente det var utrygt, fordi jeg bare tråkket over hele tiden)
- Jeg har en klump på rumpa fordi jeg ramlet så mye på rumpa da jeg var liten
- jeg er århundrets største kløne, og tryner veldig ofte.
- Jeg har ALLTID blåmerke ett eller annet sted på kroppen
- jeg har en tendens til å glane på folk. Det er så mange raringer!
- Jeg får gnagsår mellom tærne første gangene jeg bruker kjippkjappere om sommeren

Ser dere? Det var overhodet ikke interessant. Men jeg hadde ikke så veldig mye mer å skrive om. Joda, litt; jeg møtte Kristin og søsteren hennes og nevøen hennes i byen i dag. Hun var kjempekoselig og lille nevøen var HELT skjønn! Jeg fikk holde, og han luktet baby og det var så utrolig deilig. Merker nå at jeg gleder meg veldig til min lille niese kommer i juni. Det skal bli godt med enda en liten baby... Og så kom Einar en tur da, og lo av hvor rare Kristin og jeg ble rundt babyen. Men det er virkelig ikke rart altså, så søt som han var...

Og i kveld skal jeg på konsert. Ja, det er faktisk en stor nyhet, ettersom jeg over hodet ikke er et konsertmenneske. Jeg skal se Pekka Volt sammen med Ida, Martin og Thea på Pias, så det kommer nok til å bli kjempestas. Gleder meg masse! Har ikke sett Thea og Ida siden før påske, og da var jeg jo faktisk hjemme i hele to uker, så det er litt lenge siden det tenk... Så dette blir nok en flott kveld skal dere se!

Kos dere masse i helgen alle sammen! :D

Kyss og klem fra en Trondheimspike som har kost med smårolling i dag <3

høye hurrarop og alias

2011-05-05T09:00:00.000-07:00

I dag ble jeg ferdig. Etter å ha sittet i åtte timer i går og åtte timer i dag ble jeg endelig ferdig med å skrive notater av den største pensumboken. Og det kjentes fryktelig deilig altså, virkelig! Jeg er så glad akkurat nå jeg. Og i kveld, da skal jeg spille alias. Marianne har kjøpt det, så jeg skal spille med henne, Line og Thomas. Det blir skøy! Er virkelig ikke feil å spille alias altså. Ikke i det hele tatt egentlig. Jeg liker det veldig godt, det kan jeg ærlig innrømme.

Annet enn det har jeg blitt helt hektet på "Game of Thrones" som er en ny tv-serie. Den har litt Ringenes herre-preg, og det elsker jeg. Gutta derimot, de elsker den fordi det er pupper i den. Go figure! Og i går, vet dere hva som skjedde da? I stedet for å sitte og se på og le av Paradise-deltakerne, så måtte jeg se på fotballkamp! Needless to say, jeg gikk etter første omgang. Jeg gir da blanke i om Man U vinner en eller annen fillekamp jeg vel... Men gutta, de tar dette på alvor. Blodig alvor. Det var så alvorlig at de måtte ta seg et aldri så lite glass whiskey for å roe nervene. Og da er det alvorlig da. Jeg fikk et glass rødvin av Martin jeg, det var godt. Og nei, jeg sjanglet ikke hjemover på sykkelen av den grunn. Jeg kan da holde på drikken jeg (iallefall til en viss grad...) Og i går kom jeg meg helt hjem uten å tryne. Sykkelen (alias Birta) er nesten tilgitt. Så da vet dere det.

I dag har jeg faktisk bare en bitteliten ting å klage på: det SNØDDE i Trondheim i dag!! Iallefall oppe på Dragvoll. Altså, værgudene i Trondheim må ha missforstått fullstendig altså. Virkelig helt bonkers at det snødde her i dag. Da ble jeg furten kan dere tro. Og sur. Stakkars Espen. Jeg satt bare og furta jeg, og han som hadde pause og alt! Isj, det ække lett å være vennen min noen ganger. PMS anyone? Ja jeg tror da virkelig det... Lenge leve kvinnen! Gutta hadde et lite glad-øyeblikk i går da de kom på at de slipper mensen, fødsel, overgangsalder og ømme pupper. Men, til gjengjeld lever vi lenger enn dem, så det så! Teitinger.

Nå skal jeg se ferdig resten av Game of Thrones, så skal jeg lukke øynene og late som om det er sommer og 25 varmegrader utenfor vinduet mitt. I realiteten er det vår, 10 grader og skarp vind...

Kyss og klem fra Trondheimspiken som har veldig lyst på ordentlig sommer <3

lumske sykler og oppkommende eksamen

2011-05-04T08:47:00.000-07:00

Vet dere hva? Jeg har fåt beskjed om at jeg har blogget altfor lite denne siste tiden, så nå skal jeg ta meg sammen! Kjære Rannveig, her er et lenge etterlengtet blogginnlegg! <3

Jeg kom opp til Trondheim, etter en ni timers togtur (den tar egentlig åtte timer, men med NSB er det alltid feil, og denne gangen var det et sporlys som ikke fungerte som det skal...) og kom meg relativt raskt hjem til leiligheten. Så ringte jeg mor og fortalte at jeg var trygt hjemme, og så la jeg meg. Needless to say at jeg sov som en sten den natten vel? Tirsdag var det duket for skriving på skolen, og en aldri så liten oppsummeringsforelesning. Så var jeg en aldri så liten tur i byen og så vendte jeg nesen mot Bakklandet. Der måtte jeg sitte i en time og bli mobbet fordi to av årets deltakere er fra Drammen. I følge Paradis Hotel. Ole Christian er IKKE fra Drammen, han er fr aKROKKSTADELVA. Det er ikke i Drammen kommune engang! Så jeg har da bare Vindel å forholde meg til. Og han er egentlig grei nok han. En smule selvgod kanskje, og det unnslipper noen relativt idiotiske kommentarer fra hans hold noen ganger, men det får nå være. Jeg har bare fryktelig lyst til å understreke at ikke alle fra Drammen er som dem (les: HARRY). Allikevel, jeg må overleve en times latterliggjørelse hver kveld fra mandag til torsdag. Men det er nå bare moro det da. Dessuten, Martin presterte å spørre meg, klinkandes endru, om vi faktisk hadde et sånt Hollywood-skilt oppe i Åsen som det sto Drammen på? Da holdt jeg på å dø av latter. Makan! At han faktisk trodde det er jo en refleks av hvor harry han synes Drammen er. Og han er fra et enda mindre hull enn Drammen altså. Så egentlig burde han bare sitte stille og pent og rolig og oppføre seg...

I dag satt jeg 8 timer på skolen med notater, men det gikk litt tregt noen ganger. Det er litt vanskelig å skulle engasjere seg i teorier om læreplaner altså. Det gjør bare litt vondt inni meg. Så der måtte jeg bare tvinge meg gjennom. Håper det kommer til å gå raskere i morgen altså. Virkelig. Jeg satser på det. Kaffen er min beste venn! Er det noe jeg har lært så er det det... Åh, og så lagde jeg tacoform i går. Det var godt. Har prøvd det en gang før, så visste at det ikke var helt kræsj iallefall. Gutta (les: einar og martin) og Kristin var ihvertfall veldig fornøyde. Så det var jo bra. Tacoform er rett og slett nachos , med lagvis med tacolomper også. Og så når kjøttet er ferdig stekt og tilsatt tacokrydder så heller du oppi et glass med salsa også. Og så legger du kjøtt, ost, nachos og tacolomper lagvis i en ildfast form og så setter du den i ovnen til osten smelter. Det er veldig godt, dere burde prøve det! (nå hørtes det ut som om jeg skrøt fryktelig mye av meg selv, men det driter jeg faktisk i... hurra for meg!)

Jeg synes egentlig at jeg var litt flink som satt åtte timer på skolen i dag altså. Da vet man at eksamensperioden er i gang. Gah, tre uker til eksamen. Skyt meg. Vil ikke vil ikke vil ikke! Det får nå gå som det går egentlig, men helst vil jeg jo at det skal gå strålende! Må bare bli ferdig med notatene av LV nå så kan jeg slappe av. Da kommer det til å gå bra. Men så lenge jeg har de forbannede notatene som ikke er ferdige hengende over hodet på meg så klarer jeg ikke slappe av. Blir helt kake i hodet jo... Jeg er jo generelt sett ikke så fryktelig glad i eksamen, så det ligger kanskje noe i det og. Men jeg støtter meg på det fatkum at jeg om fire uker har sommerferie! Det virker litt far fetched egentlig, med tanke på at det var dødsens kaldt her oppe i T-town i dag. Liker ikke det jeg. Jeg skal ha SOL! Hvertfall på 17.mai. Da skal jeg både ha sol OG varme rett og slett... Jeg skal nemlig gå i bunad, så da må det være pent vær. Håret skal jeg sette opp og. Da kan man jo ikke ha regn må skjønne. Så kjære værgud, jeg må ha SOL på 17.mai! På forhånd takk :D

Annet enn det har det vel strengt tatt ikke skjedd så mye her vel... Jeg har ryddet ut av kofferten min om det er av interesse? Jeg prøvde å pakke på Rannveig-måten; alt kan bare tas i bolker ut av kofferten og legges rett i skuffer og skap. Det gikk vel heller egentlig dårlig. Kofferten min var bare et stort generelt hultert i bultert da jeg kom opp. Så da tømte jeg hele driten på sengen og brettet alt på nytt mens jeg skrålte med på den nye sangen til Bruno Mars. Den er fin den. I dag ble jeg introdusert for islandsk musikk på skolen, og jada, det var fin musikk, men jeg merker at jeg blir amper fordi jeg ikke forstår hva det er han sangeren synger. Så jeg tror egentlig ikke at jeg er så veldig glad i islandsk musikk jeg faktisk. Så da vet dere det og!

Nå sitter jeg og drikker kaffe på det ryddige rommet mitt. Det er ganske så stille her nå. For det første er jeg hjemme alene i leiligheten, for det andre er ikke mamma, far eller maren rundt meg og for det tredje er ikke Shanka her, så det er ikke noe bjeffing her heller. Litt vemodig er det jo, det skal innrømmes. Men jeg trøster meg med at jeg om knappe fire uker er sammen med dem igjen. Gah, fire uker til jeg er ferdig med eksamen.... Tror jeg bare skal lese som en hest jeg nå, og så fokusere på at sommerferien er innen rekkevidde. Det er det jeg skal holde fast ved rett og slett. Jeg skal gjøre mitt beste på eksamen. Bedre enn det kan jeg jo ikke gjøre rett og slett. Så enkelt er det med den saken. Jeg kan iallefall innrømme en ting: jeg HATER eksamen!

Åh, og forresten så er sykkelen til Kristin en skikkelig gammel kjærring. Med humørsvingninger! Teite gamle dame. I går skulle jeg sykle over gaten, og da bestemte den teite sykkelen seg for å vri hele rattet sitt rundt, så da smalt sykkelstyret inn på den ene siden av hånden og fortauskanten i asfalt inn i den andre siden. Resultatet var nada brukket, men et stykk hovent håndledd og en relativt såret stolthet. Jeg er så sur på Birta nå! (navnet jeg har gitt sykkelen til Kristin. Det er et stygt navn til en teit sykkel...)

Kyss og klem fra en Trondheimspike med stadig voksende eksamensklump i magen og støttebandasje på venstre håndledd <3

Rebus, bading i sjø og fine minner

2011-05-01T13:30:00.000-07:00

Jeg har vært laber på bloggingen de siste to ukene. Jeg vet det. Beklager. Men det er litt vanskelig å blogger når det skjer så mye rundt meg. Jeg har jo vært hjemme hos mor og far i to uker nå, og da er det steder man skal dra, folk og fe man skal besøke og ting man skal gjøre. Det har rett og slett vært veldig lite tid til overs til bloggingen. Til og med Facebook har blitt grundig oversett. Merkelig med det...

Men jo, påsken. Den har vært fin den. Ti fantastiske dager med kjæresten, og så noen dager med bare familie og kos. Vi var på hytta hvor mor og far hadde laget påskerebus. Den førte oss omtrent over hele området, mens mor og far sto på terrassen og skrattlo av sine døtre på over tyve som oppførte seg som om de var fem. Men til vårt forsvar er det fryktelig vanskelig å ikke bli gira av påskerebus. Far og mor lager jo så flotte rebuslapper! Vi storkoste oss vi, og jeg fikk til og med vasset til låret (en av postene var en flaskepost....) Sjokk at det var jeg som måtte utti der. Ingen av de andre gadd (les: søsteren, kjæresten hennes og kjæresten min), så da måtte jeg jo trå til. Er man nordmann så er man nordmann. Var mindre kaldt enn jeg i utgangspunktet trodde, noe som slo en spire i mitt hode om bading før første mai. Og jeg gjorde det jeg! Jeg BADET! La meg ned i vannet og duppet hele hodet under. før første mai! (les: fredag 29.04.11) Jeg var litt stolt. Det må jeg jo innrømme. Det mest fantastiske av alt var at Maren badet også! Men, hun hadde løpt først, så hun var varm og svett. Og av den enkle grunn forbeholder jeg meg retten til å si at jeg var tøffest. Jeg hadde nemlig ikke svettet først...

Annet enn det var det bare kos og hygge i påsken. Jeg har bare kost meg, og lest en del til eksamen selvfølgelig. Har en frist på meg til 5. mai, så tirsdag og onsdag blir skoledager for alle penga. Da snakker vi hele fulle dager med notatskriving. Men, det skal nok gå så bra atte. Har jo lest alt dette her, så det å skrive notater av det er sikkert bra det. Så skal jeg lese over notater og lage meg tankekart og jobbe med eksamensoppgaver, og så får det bare briste eller bære. Eksamen kommer den, enten jeg vil eller ei. Og jeg har jo bare to. Det er litt stressende for meg å tenke på at om 5 uker har jeg sommerferie. Det betyr nemlig at jeg må gjennom to eksamener først. Og uansett hvor mye jeg leser før en eksamen er jeg hinsides nervæs når dagen opprinner. Det er helt umulig for meg å holde meg rolig. Jeg klarer omtrent ikke puste før jeg får oppgaven foran meg. Da må jeg på en måta takle den, og da vet jeg også hva jeg har å forholde meg til. Og det pleier å hjelpe...

Nei, nå skal jeg sove. I morgen venter isj 8 timer på tog for meg. Da skal jeg oppover igjen. Hipp hipp! Bunaden har jeg også pakket med meg i kofferten. Da skal jeg være bunadbuddy med de andre "kule" ungdommene. Gleder meg! Hadde ikke på meg bunad i fjor, og det føltes helt feil...

Nattakyss og klem fra en Trondheimspike som har kost seg MASSE hjemme i ferien <3

Studentpils og bezzervizzer

2011-04-14T13:30:00.000-07:00

For en fantastisk ettermiddag og kveld! Jeg syklet bort til Bakklandet og ble bare der jeg, fra cirka tre på ettermiddagen og til nå. Utrolig koselig faktisk. Først en rundtur i byen med Thea og Martin for å ordne en del saker og ting for Thea og Martin, og så slappe av en liten time i leiligheten. Rundt syv gikk vi til Choco Boco bakklandet hvor vi skulle ta en studentpils/påskepils. Det endte med at vi satt en stor gjeng og spilte bezzervizzer, noe som jeg i dag har funnet ut at er et skikkelig morsomt spill! Åh så mye kos :D

Jeg tok bare to øl, ettersom jeg skal sitte på tog i morgen i litt over seks timer. Da tenkte jeg at det er like så greit å ikke drikke for mye i det hele tatt, med tanke på at jeg fra før av er utsatt for å bli togsyk. Så, etter to øl dro jeg hjem sammen med Ida og Jørn. Koselig å gå hjem sammen med andre synes nå jeg altså! Så nå sitter jeg her i pysjen da. Kofferten er pakket, alt som skal i vesken i morgen ligger på bordet og jeg skal snart legge meg. Kjenner at sommerfuglene i magen blir mer og mer oppspilte, og det er så deilig! I morgen drar jeg hjem på påskeferie dere!

kyss og klem fra en Trondheimspike som gleder seg latterlig mye til påskeferie <3

koffert, mopp og solskinn

2011-04-14T06:23:00.000-07:00

Nå er leiligheten vasket, og kofferten pakket (nesten iallefall...) Så nå skal jeg snart ut i det veldig fine været. Jeg gleder meg veldig til å komme meg ut nå merker jeg. Solen skinner og i sted landet en due på plattingen utenfor vinduet mitt. Visste du at duer har røde øyne? Ikke? Vel, det kan jeg love deg at de har. De er blodrøde! Skumle greier...

Nei, nå skal jeg ut og bytte sko og småkjefte på personalet på økonomisko altså. Og jeg gir meg ikke før jeg får pengene tilbake, virkelig ikke...

Dagen før dagen

2011-04-14T03:30:00.000-07:00

I morgen drar jeg hjem på påskeferie. Men før den tid kommer, må jeg fikse litt her hjemme. Leiligheten skal vaskes, kofferten skal pakkes og jeg skal ta stipendpils med venner. Åja, og så skal jeg bytte et par sko. Planen er nå å komme meg opp av sofaen slik at jeg kan få vasket, og så pakker jeg. Så blir det dusj og lunsj og så stikker jeg til byen. De skoene skal virkelig byttes. Greit, jeg kjøpte dem på Økonomisko, som ikke har den beste kvaliteten på sko, og ja de var på salg. Men de var satt ned fra 800 kroner. Og da synes jeg virkelig at de skal holde i mer enn to måneder før de faller fra hverandre altså. Det gidder jeg rett og slett ikke finne meg i...

Jeg gleder meg utrolig mye til i morgen. Det skal bli så veldig deilig. Jeg skal se igjen kjæresten min. Og vi skal være sammen i hele ti dager. Hvor herlig er ikke det da dere? Dessuten synes jeg ikke at det er så spesielt ille å kjøre tog, så da går jo de 6 timene i morgen greit også. Og min kjære venn Jenny har sørget for at jeg sitter med kjøreretningen, så da satser man på at jeg ikke blir kvalm heller. Det hadde vært veldig fint altså. Man krysser fingrene. Jeg har egentlig ikke så store aversjoner mot å kaste opp, men når man kaster opp på et svingende tog og det skvulper i doskålen, da blir til og med jeg satt ut. Så jeg vil helst ikke oppleve det igjen.

Nei, nå gleder jeg meg bare til i kveld og til morgendagen. Planen er maks to pils på meg i kveld, jeg vil iallefall ikke være dårlig i morgen når jeg skal ta toget. Det kan umulig ende bra. jeg vil se fresh ut og være årvåken og glad jeg rett og slett. Det er min plan!

Nå skal det vaskes!
Kyss og klem fra en Trondheimspike med sommerfugler i magen <3

Ah, jeg kjenner lukten av påske!

2011-04-13T08:21:00.000-07:00

Følelsen av at flere hundre kilo letter fra skuldrene dine, den er ikke å forakte. Slik følte både Kristin og jeg det i dag, da vi leverte inn begge semesteroppgavene våre nede på pedagogisk institutt. Det var en liten maraton der på slutten for å si det sånn. Neida mamma, slapp helt av. Jeg var ikke for sent ute. Fristen er ikke før på fredag. Men, vi hadde begge store planer om å få levert dem inn i dag, slik at vi ikke trengte å dra opp på skolen i morgen. Og det klarte vi! Det var både high fives og store klemmer da vi gikk ut fra instituttet, til vår gruppeleder Magnus sin store overraskelse. Han kom nemlig ut rett etter oss! Så da fikk vi sagt god påske til han også, noe som virkelig ikke var feil. Han er faktisk en av de flinkeste seminarlederene vi har hatt. Vi er nå heldige vi da...

Men, hele poenget med dette innlegget, det var jo å fortelle dere hvor mye jeg gleder meg til påske det! Nå er det faktisk bare to dager til jeg setter meg på toget ned til kjæresten min. Planen er først fem dager hos familien hans, og så fem dager hos familien min. Merker at det faktisk ikke er så fryktelig feil... Så, jeg ofrer gladelig seks timer av mitt liv på en togreise ned til han på fredag. Det gjør meg faktisk ingen ting. Og påsken folkens. Påsken! Åh, det skal bli så deilig det! 10 dager med FRI!! Eller, jeg skal jo selvfølgelig leke pliktoppfyllende student og lese pensum, men det er ingen følelse av skoleplikt eller noe i det hele tatt. Og det må jeg si at er deilig altså. Virkelig. I love it!

Min foreløpig plan nå er:

onsdag kveld: Paradisekveld på Bakklandet .Kvalitetstid med alle sammen...

torsdag:

- til byen og bytte/klage på sko

- vaske leilighet

- pakke

-paradisekveld på bakklandet

- sove

fredag: reise ned til kjæresten min!

Den planen høres virkelig ikke feil ut spør du meg. Og påsken er så deilig. Det er vår her nå forresten. Jeg plukket en hestehov i dag, da jeg gikk ned fra skolen sammen med Mari. Det var veldig koselig, fordi at det var en stund siden jeg hadde vært ordentlig sammen med henne. Og så toppet plutselig Mari heila driten med å invitere på hjemmelaget italiensk pizza. Så vi satt og knasket på dette med solen i ansiktet på kjøkkenet hennes før jeg måtte tusle videre. Og det var så koselig det altså! Nå sitter jeg og hører på "Marry you" med Bruno Mars mens jeg gleder meg over det faktum at jeg i morgen kan sove til jeg våkner, og at jeg ikke har semesteroppgaver hengende over meg lenger, og at jeg ikke skal på skolen i morgen. I morgen skal jeg bare kose meg! (ja, jeg koser meg med vasking og pakking. Jeg er rar, og jeg omfavner det!)

Nå skal jeg slappe av litt, glede meg over at jeg offisielt har tatt påskeferie og så skal jeg tusle bort på Bakklandet med Thea og Martin. KOS!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som er så inderlig glad for påskeferie <3

4 flasker hvitvin, terapi og sjokolade

2011-04-10T04:59:00.000-07:00

Overskriften oppsummerer vel egentlig helgen min ganske så fint. Fredag var forbeholdt jentekveld hos Ida. Vi koste oss med indisk mat og vin, og hadde det kjempekoselig. Rundt to-tiden kom Anton hjem. Da hadde han med seg tre flasker vin. Flott tenkte vi. Akkurat hva vi tenkte. Litt klask i pannen, men det gikk nå så greit. Klokken tre/fire kom to venninner av Ida som ville ha nach, så da kjørte vi igang med gode sanger og mye latter. Dagen etter våknet man med sol i ansiktet og en ørliten hodepine, men det gikk overraskende greit. Jeg syklet hjem rundt ett. En veldig fin helg!

Lørdagen ble brukt til restituering. Mye ligging på sofaen og dupping var virkelig ikke feil. Når man sovner fem og våkner av seg selv klokken ti, da trenger man en liten dupp på sofaen. Jeg følte meg gammel da jeg fant ut at jeg ikke hadde vært våken så lenge siden fadderuken. Jizes.... Heldigvis skulle jeg være med på en relativt rolig lørdagskveld; det var duket for spillkveld hos Sindre og Knut! Valget av spill falt på terapi, som vi også spilte forrige helg. Det var kjempemorsomt! Godt med to latterfylte dager på rad!

Som seg hør og bør for en lørdag, spiste vi sjokolade mens vi spilte. Kjempegodt! Den nye platen til Minde med nougat inni kan så absolutt anbefales...

Og nå sitter jeg her i sofaen min da. Fikk et aldri så lite innfall av ryddemani i sted, så nå er rommet rent og sofaen støvsuget ordentlig. Føler ikke at det er feil heller jeg altså. Merket også at det var mektig godt å sove ut i dag. Deilig å våkne halv tolv... Senere i dag kommer Jenny på besøk. Hun har vært en uke i syden, så da må man ha kraftig oppdateringsdate. Dessuten skal hun ta med seg togbillettene mine. Jeg reiser jo nedover på påskeferie om bare 5 dager! Det skal bli hinsides deilig. For det første at det er påskeferie og at jeg har 10-12 dager med fri fra forelesning, men også det at jeg har ti dager sammen med mannen. Gleder meg!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som har hatt en upåklagelig helg <3

grønnsåpe og blå neglelakk

2011-04-08T05:41:00.000-07:00

Folkens, i dag er det fredag. Og fredag betyr helg. Jeg liker helgen. Den er fin. Da har jeg fri, og da kan jeg gjøre omtrent som jeg vil. Det er mine få dager med frihet. Denne helgen skal jeg både drikke vin med Ida og sove over hos henne, og jeg skal på spillkveld. Det høres virkelig ikke ut som en dårlig deal spør du meg. Jeg liker dette utgangspunktet veldig godt merker jeg. Fine helgen min det...

Jeg har for tiden blå neglelakk. Den er kjempefin! Isadora er virkelig et flott merke. Så lenge man ikke pirker (som jeg har en lei uvane med å gjøre) så holder den lenge uten å skalle av altså! Så joda, akkurat nå har jeg fine blå negler. Jeg liker fargen. Innbiller meg at den får hendene mine til å se veldig pene ut. Illusjon, no doubt, men det driter jeg i...

Fredag er synonymt med vaskedag for meg. Jeg ser dessverre ikke ut som damen på bildet gjør når jeg vasker. Min versjon er mer "joggebukse-hår i topp-hettegenser"-stilen, men det funker da på sett og vis. Det er ingen som sitter og ser på meg når jeg vasker, så da merker jeg at det driter litt i det egentlig. Så lenge det blir rent driter jeg i hva jeg gjør rent i. Det er resultatet, ikke prosessen, ved vasking som interesserer meg. Og nå lukter det grønnsåpe inne på rommet mitt. Føler ikke at det er feil egentlig...

I går tok jeg turen innom Pias for å møte Ida. Vi bestemte oss for at hun trengte å ta en pause i oppgaveskriving, og jeg ville ha en aldri så liten belønning for å ha lest hele fem kapitler, eller 70 sider, den dagen. Vi delte en flaske rødvin vi. Det var utrolig koselig! Vi satt og snakket og lo (veldig viktig å le med gode venninner) i over to timer, så det var ikke en feil avslutning på en fin torsdag.

Nå skal jeg hoppe i dusjen, og så skal jeg kose meg frem til jeg skal bortover til Ida i kveld. Gleder meg til jentekveld merker jeg!

Kyss og klemmer fra en Trondheimspike som er glad i lukten av grønnsåpe <3

effektiviteten sjæl!

2011-04-07T09:42:00.000-07:00

Moro når man får til ting man ikke trodde man skulle få til merker jeg. Det booster selvtilliten på en merkelig finurlig fin måte. I dag satt jeg fem timer hos Ida, og hadde egentlig ikke de helt store intensjonene om å lese så fryktelig mye. Ida+ Ida+ Martin = tendens til skravling nemlig. Men, til min store overraskelse var vi alle superseriøse! Det gikk så det grein etter rett og slett. Helt fantastisk! Jeg leste fem kapittler på fem timer, så nå er jeg faktisk ferdig med den store hovedboken i det ene faget. Ah, for en byrde som har lettet fra mine skuldre nå altså, I tell you! Kjempedeilig å få den ut av veien... Nå gjenstår bare lesing av to mindre bøker, og så gyver jeg løs på notatskrivingen. Merker at jeg faktisk er ørlite granne klar for det også her jeg sitter. Synes det er mye bedre å skrive notater enn å bare lese. Blir så fort rastløs når jeg leser...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som bare måtte skryte litt... <3

Forsøk på iherdig pensumfortæring

2011-04-07T01:10:00.000-07:00

Noen ganger har det seg slik at jeg får et kick. Et kick på det å være flink. I dag er en sånn dag. Deler av gårsdagen var forresten det også. Da leste jeg tre kapittler i en av pensumbøkene mine, og følte meg fryktelig flink. I dag skal jeg prøve å lese to til. Målet er å bli godt ferdig med denne boken før jeg drar nedover på påskeferie. Tror det kommer til å gå bra jeg altså. Man satser iallefall virkelig hardt på det...

I dag har jeg i hovedsak tre ting jeg skal gjøre:
1) opp til Marianne og hente snusen min som hun var så snill og kjøpe for meg i Sverige i går :)
2) Til Ida for å lese mens hun og Martin skriver oppgave
3) Til Bakklandet for å se på Paradise (det er mye morsommere å se det sammen med andre. Da føler jeg meg ikke fullt så patetisk nemlig...)

Jeg tror dette kan komme til å bli en veldig fin dag. Jeg har troen på denne dagen rett og slett. Kaffe og pensumlesing kan iallefall ikke slå feil hos Ida, og det at Marianne var snill og kjøpte snus til meg var heller ikke feil på noen som helst slags skala. Så dagen i dag har fått en fin start. Da satser jeg bare på at den stadig forbedrer seg...

I går gikk jeg forresten i Converse. Det var deilig. Og jeg syklet! På kristin sin sykkel vel og merke, ettersom forhjulet på min er fullstendig flatt og forferdelig. Må få fikset det når jeg kommer opp etter påskeferien. Arne sa at det ikke var så dyrt, så det burde gå fint. Jeg satser iallefall på det... Kristin sin sykkel er en gammel damesykkel med tre gir. Eller, i utgangspunktet har den tre gir, men den har lurt meg, den har bare to! Så, ikke mye oppoverbakkesykling med den. Dettte innebærer da at jeg faktisk må planlegge litt hvor jeg sykler når jeg skal steder i Trondheim. Men, det går overraskende fint, med tanke på at jeg faktisk kommer meg mye fortere rundt enn hva jeg ville gjort til fots. Jeg merker at jeg er mye mer sosial når jeg har sykkel som kan brukes, ettersom dette betyr at jeg kommer meg mye fortere fra A til B. Jeg hater nemlig å gå lange strekninger alene. Det er KJEDELIG...

Nei, nå må jeg spise frokost og lage meg en kopp kaffe til. Mmmmmmmh, kaffe!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som satser på en effektiv dag i dag <3

Sex selger

2011-04-06T14:26:00.000-07:00

De siste dagene har nye reklamer for både sko og klær skapt furore blant feminister og rød ungdom. De mener at man ikke trenger en naken Triana Iglesias iført kun joggesko for å selge joggeskoene, og hva gjør en haug halvnakne kvinner i en reklame for manneklær? Jeg skjønner ikke greia. Når man skal selge sko, er det skoene man helst vil ha fokus på i en billboard-reklame. Det er forståelig. Og med tanke på at vi lever i et relativt sexfokusert samfunn, er det ikke umoralsk eller "ekkelt" av fabrikantene å promotere sine varer ved bruk av sex. Det ses omtrent på som en norm. Dagens unge kvinner og menn kjøper ofte det som samfunnets norm definerer som sexy, selv om man selvfølgelig har unntak. Selv kommer jeg ikke til å storme butikkene i leting etter de skoene Iglesias har på seg i reklamen. Det er ikke sånn det fungerer. Bruken av sex i reklame er heller ikke noe nytt. På 90-tallet prydet Anna Nichole Smith store reklameplakater over hele norge uført kun undertøy. Da var den bekymrede part redd for at biler ville komme til å kjøre av veien på grunn av de provoserende bildene. Tilsier det at de har null tillit til norges befolkning? Tror de virkelig at en voksen mann, eller kvinne, vil bli så distrahert av en dame i undertøy at de faktisk kjører av veien? Skjerpings folkens...

Jeg mener at kritikken av disse reklamene blir for krass og for gammeldags. Når man lever i et samfunn hvor fokuset på sex er stort, må man regne med at også både media og reklamebransjen spiller stort på det. Sex selger, sånn er det bare. Og så lenge det ikke er tendenser til pronografi i reklamene, skjønner jeg ikke hva motstanderne sutrer for. Det å se jenter i undertøy er virkelig ikke så annerledes enn å se dem i bikini. Forskjellen går i stoffet som brukes. Og argumentet deres om at det er kvinneundertrykkelse og nedverdigene for kvinner, sparker seg selv i rumpa. De medvirkende parter i reklamefilmene og reklameplakatene har selv stilt opp frivillig, og da burde de "hardbarka feministene" roe seg ned. Jada, vi lever i et patriarkalsk samfunn enda, og jada, det er viktig at kvinnens stemme høres. Men er det virkelig gjennom slike kampsaker man vil gjøre seg gjeldende? Fremstår vi da heller ikke som klagende kjærringer som innerst inne bare er forbanna fordi at vi ikke har den samme kroppen som Iglesias? Nei, skal dere kjempe for kvinners rettigheter og kvinners likestilling med menn, så velg saker med omhu. Det virker nesten for meg som om "rødstrømpene" ikke har flere store kampsaker igjen i Norge. Kanskje det er derfor de går etter reklameplakater nå om dagen. Og det burde jo strengt tatt ses som en seier. For da har vi kvinner det fint her i Norge da. Og var det ikke det de ville?

kyss og klem fra en Trondheimspike som ikke skjønner hva alt oppstyret er om <3

kunsten å late som...

2011-04-06T06:16:00.000-07:00

Det er mange områder i livet der man kan jukse seg frem. Man kan bli veldig flink til å late som noen ganger. Det er en kjennsgjerning at man ofte later som om alt er bra. Selv om man har det ubestyrtelig vondt på innsiden, klistrer man på seg et smil for omverdenen. For hva er vel vitsen med at de skal bekymre seg? Det er selvfølgelig også andre områder av livet der man kan late som. Det må ikke ha noe med lykke å gjøre. Man kan late som om man er produktiv. Det har jeg lært som student. Det er bare å plugge inn øreproppene, se alvorlig ut og sitte foran datamaskinen. Kunsten her er å passe på at ingen ser skjermen din, sånn at de tror at du sitter og arbeider iherdig. I virkeligheten sitter du og surfer nettet og ler av diverse rosabloggere og deres siste "outfit"- bilde. Det er ikke så vanskelig å late som i bunn og grunn. Og det er vel i og for seg vel og bra det. Men problemene inntreffer når man får følelsen av at man må late som hele tiden. Når man føler at man har noe man konstant må skjule. Det er da man vet at det har gått skeis. Dersom du ikke kan være deg selv med venner, da er det noe alvorlig galt. Om du kan se din beste venninne i øynene og nikke og smile mens du hyler og gråter på innsiden, da er det på tide og ta seg selv i nakken. Mennesket skaper seg selv i interaksjon med andre, og dersom vi stenger oss inne i oss selv med våre egne følelser, hva vil det da til slutt bli av oss? Noe av det smarteste man kan gjøre er å prate. Om det er med venner, kjæreste, mamma, pappa eller psykolog, det er ett fett .Nøkkelaspektet her er at man snakker. Man må lære seg å kommunisere og kanalisere smerten og følelsen av å være ulykkelig. Dersom man sitter inne med deg vil det ende opp med at det tærer på deg, og det er ikke bra i noe tilfelle. Dessuten er det faktisk ikke så vanskelig for venninner å se at noe er galt. Vi kan se det på ansiktet ditt når du tror vi ikke følger med. Vi kan se det på måten du nesten overkompenserer og vi kan se det på måten du nesten skyver oss litt bort. Men det er få jenter som faktisk tørr å ta det steget å sette seg ned med en venninne og spørre rett ut; hva er galt? Dessuten er det ofte slik at venninnen du da spør bruker beskyttelsessmilet sitt og later som til den store skinnende gullmedalje. Og da er man jo like langt...

Det jeg prøver å få frem i alt rabbelet mitt er at vi må lære oss at det ikke hjelper å late som. Det hjelper ikke å skjule smerten. En dag vil den komme ad dage uansett. Og hva gjør vi da? Om demningen du har bygget og fikset på i så mange år, plutselig slår ureparerbare sprekker, hva vil konsekvensene bli? Det er ikke alltid like lett å kommunisere hva man føler. Tro meg, jeg er dronningen av rotete tanker. Men venner og kjære forstår deg ofte bedre enn du tror. Og da er det ikke så mye fra din side som skal til for at du slipper å late som. Åpne opp tenktetanken og slipp de rundt deg inn. Kanskje de forstår deg bedre da og. Hvem vet? Du vil ikke vite hva som skjer før du faktisk gjør noe. Om du ikke snakker om det vil du aldri vite hvordan venninnene dine vil reagere. Og tro meg, de reagerer ikke negativt. Venninner er der for å ta vare på deg, holde rundt deg og komme med trøstende ord. Og vi vil hjelpe. Vi må bare få muligheten først...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som er lei av å late som <3

Just one of those days

2011-04-05T08:49:00.000-07:00

Noen ganger lengter jeg etter å bare være alene. Med en kopp varm kaffe, en god bok og et godt pledd. I dag har jeg det, men jeg hater det. Jeg vil ikke være alene. Men, ingen venner å leke med. Så jeg sitter på her da. Burde vel teknisk sett ikke klage, men jeg forbeholder meg retten til å klage litt allikevel. Jeg er støl etter pilates i går, det kan være grunnen...

Hva er greia med at når man har en ting, vil man ha en annen, og visa versa? Har man alenetid, vil man være sammen med andre. Sitter man på skolen, vil man helst være hjemme. Når det er for varmt vil man ha det kaldt og når det er kaldt vil man ha det varmt. Single jenter vil ha et forhold, mens jenter i et forhold vil være single og missunner de venninnene sine som kan hoppe rundt og vise seg frem. Nå er heldigvis ikke jeg en av de sistnevnte, for all del ikke, men jeg tar meg selv i å lure på hvorfor man ofte har lyst på det man ikke alltid har... Folk er rare rett og slett...

Greia her er nemlig at når jeg kjeder meg, da begynner jeg å tenke. Og da er det ikke snakk om sammenhengende tankegang altså, da snakker vi virrvarr. Alt jeg plages med og alt jeg er glad for samler seg i tenketanken og surrer rundt sammen. Noen ganger blir jeg klokere av det, andre ganger ender jeg bare opp som et eneste stort spørsmålstegn. I dag er jeg ikke sikker på utfallet. Jeg er tydeligvis ikke ferdig med å kjede meg enda. Jeg hopper mellom sex og singelliv og surfing på nettet, og er nå på min andre kopp kaffe. Med tanke på at klokken nærmer seg seks er vel egentlig ikke det så smart, men det får nå bare være. Jeg får bare ta den bøygen når den kommer. Krysser fingrene for en god natts søvn, og så bare håper jeg på det beste.

I dag var det sporadisk sol på skolen, noe som gjorde underverker for min arbeidsinnsats. Jeg ble faktisk ferdig med oppgaven min i PED 1004. Det var litt deilig. Eneste som gjenstår nå er å printe den ut og flikke litt her og der, så er jeg helt ferdig. I god tid til fristen til og med. Klapp på skulderen til meg selv faktisk. Da kan man begynne med å lese pensum til eksamen. Og det er bra med tanke på at vi har en notatskriveplan som skal være fullført innen 5.mai. Men jeg har satt opp en foreløpig leseplan, og med dagens avslutning av oppgaven ligger jeg faktisk foran. Så det er jo et godt tegn. Jeg vil vel egentlig tørre å påstå at det ikke kommer til å by på særlig store problemer. Spesielt ikke med tanke på at jeg har seks timer på tog å slå ihjel neste fredag. Om jeg klarer å lese ferdig den andre store boken til da har jeg nok å sette fingrene i på toget. Dette burde gå fint...

Nei, dette ble bare rabbel. Skal prøve å kjede meg på egenhånd jeg nå.

Kyss og klem fra en veldig kjedelig Trondheimspike <3

No livnar det i lundar, no lauvast det i li, den heile skapning stundar, no fram til sumars tid

2011-04-05T04:07:00.000-07:00

Her jeg sitter inne på lesesalen nå, og ser ut av vinduet, ser jeg stadig bevis på at våren endelig har bestemt seg for å komme hit til Trondheim også. Bakkene utenfor Dragvoll viser nå sin grønnkledde kappe, noe slitt etter mange måneders begravelse under tung snø. Hestehoven titter frem i grøftekanten og solen skinner sporadisk ned gjennom skyene. Da merker jeg at det ikke er så galt å bo her i Trondheim allikevel. Det er en tilvenningssak å bosette seg her oppe. Hjemme i Drammen er jeg vant til at våren kommer rundt mars måned jeg. Her oppe bestemmer den helt selv når den vil dukke opp. Hittil har den vel dukket sånn omtrentlig opp 4-5ganger allerede, om jeg ikke har talt helt feil. De gangene snøen igjen falt tungt på marken da ble jeg merkbart grinete, men det er tilgitt nå. Så lenge jeg ikke får ukeslange snøstormer igjen før langt ut i vintermånedene neste gang, da er jeg fornøyd jeg Trondheim...

Jeg synes våren er en fin årstid, i bunn og grunn. Ja, det kan være slapsete og vått til tider, men det er få ting som kan måle seg med å gå med vårsolen varmene på kinnene etter flere måneder med vintermørke. Og tro meg, her oppe i Trondheim har vi i år hatt vår del av vintermørke. Ikke spesielt koselig mot slutten skal jeg være helt ærlig. Men nå kjære vår, nå er du endelig her igjen. Og det må jeg si at jeg setter stor pris på...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som gleder seg stort over hestehoven i grøftekanten <3

kiler i magen

2011-04-04T22:48:00.001-07:00

Om litt under to uker er det påskeferie. Det gleder jeg meg veldig mye til. Selv om det innebærer en del lesing fra min side, til eksamen altså, ikke fornøyelse. Det er helt greit. Jeg gleder meg til å komme meg hjem til både min familie og mannens familie. Jeg gleder meg til å være ferdig med emneoppgaver. Jeg gleder meg til å slappe av. Jeg gleder meg til å kose meg med mannen, og jeg gleder meg til å komme hjem rett og slett...

Jeg har ikke vært hjemme siden februar, så nå skal det bli godt å komme hjem litt igjen. 10 dager hjemme er virkelig ikke til å kimse av altså. Det er ikke noe feil i det. Og dessuten er påske en koselig ferie. Far lager påskeegg-rebus til Maren og meg (jada, vet at vi snart er voksne, men det er vel ingen festbrems det vel? Tror aldri at jeg blir for gammel for påskeegg-rebus...)

Jeg gleder meg til påske jeg!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som gleder seg til litt påskefri <3

kiler i magen

2011-04-04T22:46:00.000-07:00

Jeg gleder meg til påske jeg!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som gleder seg til litt påskefri <3

sexologi og pilates

2011-04-04T08:18:00.000-07:00

I dag har jeg vært på skolen. Både forelesning og seminar. Synes jeg var litt flink. Skulle egentlig på et foredrag om sexologi, som er noe jeg lurer litt på om det går ann å få til på Dragvoll, men da jeg kom til D5 var det så fullt at folk sto en halvmeter ut av rommet, så det ga man fort opp. Ganske kjipt egentlig, men sånn går det tydeligvis noen ganger. Men, jeg var flink og brukte tiden bra, så fikk skrevet to sider med diskusjon på oppgaven. For hånd vel og merke, så det er vel tilnærmet en side på data. Men, det er litt arbeid unnagjort. Den andre tingen jeg har gjort i dag, det er pilates. Stine klarte som sagt å lure meg med... Da vi kom inn så jeg rart på henne og spurte om det var sånn tøy og bøy time. Det er nemlig virkelig ikke min greie. Hun bare lo. Great! Finfin start. Timen var på 60 minutter. Jeg så ikke lyst på det.

Men, jeg må si at etter at vi hadde funnet vår "naturlige pusterytme" så var det overraskende bra coretrening. Skal ikke se bort i fra at jeg gjør det flere ganger. Eneste minuset er at jeg var den eneste jenta der som ikke så ut som en tannpirker. Fikk litt følelsen av å være elefant i en porselensbutikk. Fint for selvtilliten det. Men, det var noen øvelser der som jeg kunne fra slalåmtreningen, så der fikk jeg briljert litt. Og da gikk det greit. 60 minutter gikk forbi i full fart, og bortsett fra flimflammet på begynnelsen og slutten, så var det en overraskende god time. Jeg var fornøyd. Kanskje det blir min mandagstime? Forbeholdt at jeg får med meg noen andre selvfølgelig. Vil ikke være alene-elefant. Det ække godt for psyken det skal jeg si deg. Men, det var ganske moro.

På vei hjem hoppet jeg av på Berg og gikk på Bunnpris. Fikk tak i både sydhavsnektar(som jeg blander med vann. Sunnere enn saft og kjempegodt!) og appelsiner, så nå er jeg strålende fornøyd. Jeg har dusjet, vasket klær og spist middag. Ikke feil. Og så har min kjære mor forsøkt å lommeringe meg. Veldig morsomt å sitte og høre på telefonsvarer fra henne når hun ikke aner at hun ringer til meg egentlig. Hverdagsunderholdning tror jeg man kaller det. Og så har jeg lett etter leilighet til Kristin og Einar. Jeg elsker sånt, så det gjør meg ingenting. Fant en leilighet også, som var fin, så kanskje jeg til og med faktisk hjalp til? Det hadde vært noe det!

Nei, nå skal jeg rydde. Det er heller ikke feil. Og så skal jeg forsøke å sette opp en leseplan til eksamenstiden. Det kommer jo snart den og. Kill me now. Utdanningshistorie? Får brekninger av å prøve å åpne boka, så kjedelig er den. All kudos til Marianne for lesing og notatskriving av den altså! Den dama er rå noen ganger...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som faktisk ble positivt overrasket over pilates... <3

Avskjed med Aqua og sommersko

2011-04-03T14:00:00.000-07:00

Denne helgen har bydd på litt av hvert. Jeg fikk mannebesøk, som jo alltids er veldig all right. Ikke noe å klage på på den fronten. På fredag var det avskjedsfest for vår alles kjære Katrine på Bakklandet. Hun har bestemt seg for en to måneders rundtur i Asia (heldiggrisen), og ettersom kofferten hennes ikke er stor nok til å romme alle oss andre, måtte vi pent arrangere en avskjedsfest for å sende henne av gårde i god stil. Det ble laget avskjedsskilt og jeg kjøpte inn en reisedagbok som vi alle skrev koselige hilsner i. Slik at hun kan lese dem hvis (når... red.anm.) hun savner oss her hjemme. Vi danset interndans til spice girls og sang med av full hals på gode gamle Aqua- slagere. Alt i alt en fantastisk avskjedsfest med tidenes største klem som avslutning.

Lørdagen var litt mer laber. Mannen våknet med vondt i magen og kvalme, så alle dagsplaner ble lagt på is. Jeg løp ut for å kjøpe cola, vannmelon og banan, og lekte hobbysykesøster resten av dagen. Stakkar mannen. Vi ga beskjed til berørte venner at vi kom til å holde oss hjemme. Vi så film, jeg forsøkte å se på "We were soldiers", men begynte å gråte på begynnelsen allerede, så det måtte vi kjapt gi opp. Men, jeg forsøkte da, det vil jeg at skal presiseres. Men lørdagen ble det da en relativt tidlig kveld.

Søndagen kom med solskinn og 13 grader, og jeg slang på meg vår/sommerjakken og tøysko. Vi skulle gå tur! Kjempedeilig i det fine været med gåtur og en hånd å holde i. Vi endte opp på Tulla Fischer for lunsj, og derfra gikk turen videre til Bakklandet for å sjekke livsformen til de som hadde vært på vors dagen før. De var overraskende oppegående, og hadde hatt en strålende kveld med knallvors og konsert. Heldiggrisene! Etter en liten snakkepause der vendte vi nesen hjemover og koste oss med Big Bang Theory og mat før mannen måtte dra. Litt småkjipt at han dro, men, om to uker skal vi være sammen i ti dager, så det får egentlig ganske bra. Som plaster på såret gikk jeg på bare blåbær sammen med Stine og Nicoline, noe som var en aldeles fantastisk plaster på mitt lille følelsesmessige skrubbsår. Vi satt ute til og med! Det var en ganske finfin seier altså. Selv om det var varmelamper da. Men de velger vi å galant se vekk fra. Det jeg vil at skal poengteres her er at vi satt ute. Det er det dere lesere skal fokusere på. Vi satt UTE... Må si jeg liker det altså. Virkelig ikke feil.

Nå sitter jeg og daffer før jeg skal ta kvelden. I morgen er det ny uke med nye muligheter, og jeg har en oppgave som skal skrives ferdig. Og i morgen skal jeg prøve meg på pilates for aller første gang. Det kan bli interessant. Er Stine som drar meg meg, så hvorfor ikke? Jenta har jo peiling på dette med trening, så jeg velger å stole på henne. Ingenting kan uansett bli værre enn Corebar som hun og Marianne dro meg med på for en stund tilbake. Det var torturen sin det... Så neida, jeg får vel gi pilates en sjanse også...

Håper dere hadde en alldeles strålende helg!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som hadde på tøysko og satt ute i dag! <3

Kosekveld og klesraid

2011-03-28T22:18:00.000-07:00

I går kveld satt jeg hjemme og kjedet meg. Rett og slett. Jeg var rastløs, hadde ikke noe å finne på og visste virkelig ikke hva jeg skulle ta meg til. Det gikk så langt som at jeg klagde på hvor mye jeg kjedet meg på facebook (og da kjeder man seg mye altså...) Til min store lettelse, og flaks, skrev Stine, eller sauen om du vil, at hun kjedet seg også. Og ville jeg komme og se på Paradise hos dem? Åh, det var min redning i går kveld altså! Kjempedeilig å slippe å sitte hjemme alene. Så jeg løp omtrent ut av leiligheten og hoppet på den første bussen opp til dem.

Og ikke bare var det kjempekoselig med en liten jentekveld; Nico, eller PYGGEN(!), hadde hatt vårrengjøring av klesskapet sitt, og pakket ned et par poser med klær som hun ikke ville ha mer. De klærne fikk jeg med meg hjem! Både hun og jeg ble fornøyde, da jeg ikke trenger å gå på shopping på en stund (gratis shopping er virkelig ikke til å kimse av altså!) og hun slapp å gi de vakre klærne sine til noen hun ikke kjenner. Vinn-vinn-situasjon rett og slett. Vi var begge fornøyde da jeg gikk derfra, to klesposer rikere.

Nå er det igjen duket for forelesning (dobbel; fra o8:15 til 12:00) og så er det lesing på gang på lesesal som er greia. Info og kilder til den siste oppgaven må finnes og jeg må organisere hodet mitt litt.

Det er fremdeles snø her til dere som lurer og synes synd på meg...

Kyss og klem fra Trondheimspiken som later som om hun er en morgenfugl og som har nye klær <3

Flak så store som A4-ark... Jeg gir opp!

2011-03-28T06:32:00.000-07:00

Jeg gir offisielt opp når det kommer til trønderværet. Det er virkelig ikke til å bli klok på. Det eneste vi har å rutte med når andre sier at det er vår, smeltende snø og varmende sol der de er, er; "hah! Vi har hatt vår 8 ganger allerede vi!" Det er nemlig dette som er tilfellet... Her har snøen smeltet og kommet tilbake omtrent 8 ganger. Jeg er så lei av snø og sludd og drit. Gi meg vår!

Når man søker "Trondheim i april" på Google får man opp dette bildet. Løgn og bedrag!

Sånn som dette ser det omtrent ut i Trondheim nå. 2-3 dager før april... FML!

Jeg er regelrett lei. Jeg orker ikke mer. Jeg vil sa sommer og grønne parker og utegrilling og pils på marinen og varmende sol og sommersko og lette jakker. Jeg vil ikke ha vinterstøvler, tunge kåper, tjukke skjerf, ull-luer, vanter, votter, raggsokker og rød snufsete nese. Jeg har sett meg ferdig med vinteren for denne gang. Jeg er alltid like glad når den kommer, men nå er det rett og slett nok. Jeg vil ikke mer! Nå kan snøen se å pelle seg pokker i vold, jeg vil ha vår!

Dessuten er jeg konstant kald på hender og føtter, noe både mannen og venner klager på. Den beste varmekilde er nemlig andre varme kropper, og det vet jeg å utnytte. Tror derimot hverken mann eller venner synes det er spesielt digg å få mine istappfingre på varm rygg eller mage... Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. Jeg koser meg når jeg gjør det jeg. Nærhet og sånn liksom...

Nei, nå skal jeg strappe på meg raggsokker, surre meg inn i ullpledd og store skjerf, tre på vanter og vente på våren...

Kyss og klem fra en vinterlei Trondheimspike <3

Ikke så aller verst nei

2011-03-27T11:39:00.000-07:00

Denne helgen har vært fin. Jeg hadde mannebesøk. På fredag kom han. Etter at jeg hadde ventet relativt lenge (mente jeg, ikke han. Der fikk jeg nada sympati). Vi dro bort på Pias, som ligger nesten rett ovenfor Samfundet. Kjempekoselig! Med flere venner, god vin og øl på en fredagskveld er det vanskelig å tråkke feil altså. Og det gjorde vi virkelig ikke denne fredagen.

Lørdag var rolig. Han hadde omtrent ikke sovet foregående uke, så vi holdt oss hjemme til midt på dagen. Da var det duket for Brukbar for lunsj. Kompiser kom også innom, så det var virkelig ikke feil. Koste meg masse da! Vi skulle egentlig til noen venner på vors på kvelden, men mannen, og jeg forsåvidt, var så slitne at det ikke var på tale. Så da måtte vi bare takke pent nei og bli inne. Og det var faktisk heller ikke feil altså. Vi koste oss med hjemmelaget pizza og film. Godt å sitte i armkrok på en lørdagskveld. Det skal man virkelig ikke kimse av. I dag sov vi til tolv (deilig!) og slappet av. Han dro for et par timer siden. Vanligvis ville jo da dette vært et aldri så lite klageinnlegg på hvor kjipt det er å være alene igjen og hvor mye jeg allerede gleder meg til neste gang. Vel, selvfølgelig gleder jeg meg allerede til neste gang, han kommer tilbake allerede på fredag! Derfor, ingen klaging på å være alene i sikte. Da får jeg tid til å skrive oppgave og gjør meg (forhåpentligvis) ferdig med den. Det skal bli bra. Liker ikke å ha den hengende over hodet på meg, det må jeg virkelig si. Men, er ferdig med en, og har store planer om å bli isj ferdig med den andre, og siste, i løpet av denne uken! Det skal bli bra det si. Da kan jeg nemlig kun fokusere på å lese til eksamen og vente på påskeferien. Ikke feil!

Nå skal jeg se film og slappe av, før jeg tar sengen. Har akkurat ryddet og støvsugd. Det ser som regel ikke ut her etter at han har vært her. Merkelig med det...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som allerede gleder seg til fredag <3

unispirert pjatt

2011-03-25T09:22:00.000-07:00

Det er egentlig ikke så veldig morsomt å vente. Jeg har gjort nesten alt på listen min nå, bortsett fra å lage pizza og dusje. Og det tar jo ikke lange tiden. Tror jeg skal rette håret også, bare sånn for å ha noe å gjøre. Rart med det egentlig. Når man ikke vil at tiden skal gå fort, da suser den forbi. Men, når man vil at den skal gå fortere enn fortest, da snegler den seg fordi deg. Gjør nesten litt narr føler jeg. Det er da virkelig ikke særlig snilt er det vel?

Nei, venting er ikke spesielt gøy. Eplekaken ble jeg fornøyd med da. Den står på bordet på kjøkkenet nå, og jeg tror den ble bra. Har ikke smakt enda. Vil jo at den skal se pen ut når mannen kommer. Det er jo for han jeg har bakt den. Lurer på om jeg ikke er et lite skap-husmorsemne jeg. Sånn innerst inne. Vasket leiligheten har jeg også gjort. Nå skinner alle gulver og det lukter grønnsåpe i alle rom. Det er sånn jeg vil ha det nemlig. Da lukter det rent. Og så minner det meg om hjemme. Mamma bruker også grønnsåpe på gulvene. Åh, det lukter godt altså.

Nei, nå tenker jeg å hoppe i dusjen sånn at jeg gjør noe annet enn å sitte stille og kjede meg. Og skriver utrolig uninspirert pjatt til dere som gidder å lese denne bloggen. Isj, fikk nesten litt dårlig samvittighet for den labre kvaliteten på dette innlegget. Dere får bare ha meg unnskyldt. Jeg venter på kjæresten. Da blir man litt pjatt i hodet tydeligvis...

Kyss og klem fra Trondheimspiken som ikke er overbegeistret over venting <3

Når hjertet revner og magen vrir seg

2011-03-25T04:38:00.000-07:00

I dag får jeg besøk. Det er storstilt besøk det skal jeg si dere. Det er manneesøk. Nå har jeg ikke sett han på to uker, så det skal bli koselig at han er her igjen. I kveld en gang kommer han. Det betyr at jeg har ca 8 timer å slå ihjel. Med tanke på at det er meg det er snakk om, så burde ikke det være så vanskelig. Men det er faktisk det. Vanskelig altså. Så, jeg har lagt en plan! For dere som kjenner meg, burde ikke dette komme som en overraskelse. Jeg er nemlig veldig glad i lister og planer og det å vite hva jeg skal gjøre. Egentlig skulle jeg vært på trening i dag, men i går var jeg både tett i hodet og raspete i halsen. Og jeg ville jo ikke være syk før besøket mitt i dag, så da skippet jeg trening og sov til jeg våknet. Det tror jeg kroppen trengte. Så, i dag skal jeg;

- vaske leilighet
- jobbe med oppgave
- bytte sengetøy på sengen
- lage ferdig pizza så den bare kan slenges i ovnen
- bake mammas fantastiske eplekake
- gå på butikken
- finne ut hva jeg skal ha på meg i kveld
- se på Skins

Dette er da listen for dagen. Jeg tror den skal få meg til å få tiden til å gå altså. Håper iallefall på det. Jeg har tidligere erfaring med at den dagen han kommer, den går så himla sakte. Så det nytter ikke å bare sitte på sofaen og slappe av heller. Da får jeg følelsen av maur i buksa. Altså, jeg blir rastløs. Og det kan vi ikke ha noe av.

Denne helgen tror jeg blir veldig koselig. I kveld skal vi ta et par øl med kompiser, på verdens søteste lille kneip, som jeg synes ALLE burde prøve når de er her i Trondheim. Den heter "Pias", og ligger omtrent rett over gata for samfundet. Utrolig all right, og gode priser. Studentrabatt folkens!! Go for it sier bare jeg altså. Og han som eier stedet er også veldig koselig. Så joda, dit skal vi i kveld. Lørdag tror jeg bare vi skal slappe av, før det kanskje blir noe action på kvelden.

Nå må jeg slenge meg rundt og begynne med oppgavene mine. Dere får kose dere folkens! Ha en flott fredag!

Store kyss og klemmer fra en Trondheimspike som gleder seg veldig til i kveld <3

Dritings på en onsdag

2011-03-24T10:22:00.000-07:00

Putt fem venninner i en relativt liten leilighet, hvor man må sitte sidelengs på toalettet. Fyll så denne leiligheten med deilig musikk. Tilsett ovnsbakte rotgrønnsaker, kjøtt som er spicet mer enn hovedstaden i India, flere fine flasker hvitvin, og "jeg har aldri". Hva får du da? En alle tiders jentekveld! Åh, nevnte jeg at dette må foregå på en onsdag, mens det hagler, snør vannrett og regner utenfor stuevinduet?

Jeg var hos Lise og Jenny i går. Sammen med Ida og Linda. Vi spiste god mat (takk Ida!), drakk god vin (Igjen, takk Ida, og naboene til Lise og Jenny!), pratet masse og lekte "jeg har aldri". Åh, kos! Ida og jeg tok siste bussen hjem, og formen i dag var overraskende fin. Kom meg litt senere opp på skolen enn vanlig, men det får nå bare være. Sånne dager må man ha innimellom mener nå jeg. For fy søren så verdt det var å være trøtt på torsdag! Åh, lenge siden jeg har ledd så rått og så mye på en kveld altså. Rakker'n heller... Hele dealen var en avskjedsmiddag for vår alles kjære Lise, som har bestemt seg for å flytte sørover. Til slutt fikk hun bare nok av dette drittværet rett og slett... Noe jeg for så vidt kan forstå, ettersom det har snødd vannrett i hele dag. Det er mars, og vi har ti centimeter med snø på veiene. Jeg er våt på sokkene, snufsete i nesen og begynner å bli tett i hodet. Det er fint når man får mannebesøk i morgen!

Jeg er ikke så kresen på været egentlig. Det må ikke være 25 grader, strålende sol og varm asfalt for at jeg skal være fornøyd. Det eneste jeg krever, det er at været holder seg til sin tildelte årstid. Og snø i mars, som er en vårmåned? Da har du rett og slett tråkket over streken min mister. Greit, Trondheim er litt nordliggende, det går fint det. Men det er da ikke Tromsø heller vel?! Nei, mars, da skal man ha sol, begynnelsen på flørten med sommersko, solbrillebruk og forsøk på utegrilling i parken. Ikke boblekåpe, ullsokker og over 20 grader på termostaten...

På soverommet mitt sitter jeg nå med ryggen til vinduet. På den måten kan jeg i allefall late som om solen skinner og det er grønt gress ute. Reality; ute er det overskyet, sludd, snø og hagl. Og en helvetes vind, nevnte jeg den?

Kyss og klemmer fra en Trondheimspike som vil ha VÅR! <3

Sakte, men sikkert...

2011-03-23T05:36:00.000-07:00

Før hadde jeg en mormor og en mosje. Nå har jeg bare en mosje. Mormor er borte. Men det er lenge siden. Så egentlig begynner det å bli greit. jeg begynner å skjønne at jeg aldri ser henne igjen. At hun aldri vil klemme meg. At hun aldri vil gi oss barnebarna en nøtteis på en varm lørdags ettermiddag. At hun aldri vil bli sinna fordi Maren og jeg knuste en av spisestuestolene hennes. At jeg aldri vil bade morgenbad med henne lenger. At hun aldri vil rope "juhu! Jenter, nå er det morgenbad!" fra balkongen på hytta. At jeg aldri vil se henne igjen. På en måte svir det i hjertet. Men på en annen måte er det greit. Hun var ferdig hun. Hun fikk sagt ha det. Og hun fikk elsket. Alle oss elsket hun. Og da er det på en måte greit. Tiden leger alle sår sier de. Men det er jeg ikke så sikker på. Jeg har enda et sår i hjertet mitt etter henne. Det er ikke leget. Det har bare krympet litt. For å gi plass til nye mennesker å elske. For noen går, andre består, og noen kommer til. Det er sånn livet er det. Tror jeg. Det er hvertfall det vi må finne oss i. Og nå, 8 år senere, klarer jeg faktisk å innfinne meg med det. At hun er borte altså...

De hadde en garasje med flatt tak. En stor hveranda og en enda større hage. Der lekte vi masse. Vi var 7 barnebarn totalt. Seks jenter og en gutt .Vi lekte har'n i hagen. Taket på garasjen var fristed. Vi hadde egentlig ikke lov, men når mormor ikke passet på, da løp vi opp. Trampet rundt. Testet taket. Noen ganger knaket det, og da løp vi hylende av. Vi var sikre på at vi kom til å ramle gjennom vi. Mormor pleide å gi oss is. Og så hadde hun et stort klesskap med masse kjoler. De fikk vi jentene lov til å prøve. Som vi pyntet oss. Perlekjeder og clips øredobbene fikk vi også låne. Så satte mosje på Frank Sinatra på LP-platespilelren og så danset vi rundt. Mens mormor lo og så på. Å "sove på sprekken" var en vane for meg da jeg var liten. Jeg var veldig ofte hos dem. Det var bare en ting man måtte passe på. Man måtte komme seg under mormors dyne, ikke mosje sin. Han stakk nemlig. Han hadde jo hår på leggene. Og det stakk. Så da fikk ikke vi barnebarna sove. Da vi ble eldre sov vi på de gamle rommene til mamma, tante og onkel. Jeg likte onkels rom jeg. Det var så blått og fint. Mormor og mosje pleide å komme ned og synge nattasanger og lese eventyr før jeg sovnet. Hvis jeg våknet om natten var det bare å rope, så kom mormor løpende. I den hvite silkemorgenkåpen sin. Flagrende bak henne i det hun fløy ned trappen. Hun passet alltid på hun. Uansett.

Det første jeg gjorde da vi kom tilbake fra feire, det var å dra ut på hytta til mormor og mosje. Det var der jeg ville være. Der kunne jeg leke med Sasha og Norri. Der kunne jeg bade. Der kunne jeg leke med mosje og kose med mormor. Der kunne mormor synge "que sera, sera" mens vi svingte rundt og rundt på plenen og de varme stenene foran hytta. Der kunne jeg smile og le, og der fikk jeg iskrem to ganger om dagen. Det var fristedet. Der kunne mormor og jeg sitte på terrassen foran hytta og se utover havet når det tordnet. Vi talte lynene på himmelen. Og jeg var aldri redd, fordi jeg satt under pledd med armene hennes godt og tett rundt meg. Mormor, hun passet alltid på hun. Uansett. Vi gikk på tur til blomsterengen også. Med hundene. Og plukket store buketter med blomster som vi skulle pynte hytta med. Og så plukket vi blåbær, og algde blåbærpannekaketårn. Og så badet vi i regnet. Alt var perfekt med mormoren og mosjen min. Da var jeg trygg, og glad. Det var perfekt.

Man skal egentlig ha 4. Besteforelde altså. Jeg hadde tre da jeg ble født. Jeg møtte aldri farmor. Hun døde før jeg ble født. Men jeg møtte mormor, mosje og faffa. Nå har jeg bare mosje igjen. Han er høy, og han lukter mosje. Når jeg klemmer han pleier jeg å trekke pusten dypt. Bare fordi at det minner meg om så mye. Minner jeg aldri vil glemme, men som jeg heller aldri vil kunne oppleve på nytt. De solgte huset da hun døde. Det ble jo altfor stort for mosje alene. Nå bor han i en leilighet. Det er noen andre som bor i det huset nå. Men, de har satt et spisst tak på garasjen. Så det flate garasjetaket er det bare vi barnebarna som vil ha. Det er det ingen andre som kan ha etter oss. Det eksisterer ikke mer. Og det er jeg glad for. Det var vårt garasjetak, ingen andres. Det var vår hage, våre roser og vår hveranda. Nå er rosene borte, hagen er innrammet av brostein og hverandaen er dekket til med en skilleramme. Det er ikke det samme huset lenger. Men det er greit. Fordi de ikke bor der lenger. Minnene har jeg alltid, men jeg vil aldri sove på det blå rommet igjen. Jeg vil aldri ligge på sprekken og passe meg for en mosje som stikker. Jeg vil aldri danse til Frank Sinatra med mormors clips øredobber mens hun ler. Jeg vil aldri klemme henne. Men det er vel kanskje det som skjer er det ikke det? Tiden går, og endringer kommer med den. Den gangen var det en vond endring. Men nå går det greit. Nå er såret mindre. Det er ikke borte. Det vil aldri bli borte. For hvis det forsvinner, da har jeg glemt henne. Og jeg kommer aldri noensinne til å glemme henne...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som savner det flate garasjetaket <3

Lykke- hva er det?

2011-03-23T03:45:00.000-07:00

Her om dagen satt jeg og så på Paradise (ja jeg ser på det). Og de hadde miss Paradise 2011. I denne seansen var det da også en spørsmålsrunde. Det var ganske riktig et par helt idiotiske svar, men et av spørsmålene fikk meg virkelig til å tenke; "hva er lykke for deg?". Og da begynte jeg å lure litt. Lykke er jo en bestemt følelse, men den er ikke objektiv. Den er subjektiv. Alle mennesker har ikke samme definisjon av hva som gjør dem lykkelig.

For noen er kanskje lykke synonymt med det å være berømt. Å ha bilder av seg selv i blader eller være med i filmer. At alle kjenner deg igjen på gaten og at du er verdenskjent. Noen blir glade av dette. De må jo det, ellers hadde vi ikke hatt skuespillere her i verden. Men er berømmelse nok? Kan man virkelig bli lykkelig av å bli gjenkjent på gaten? Er det mulig?

Andre igjen vil kanskje si at lykke, det er å eie mange dyre ting. Blant annet klær. Masse merkeklær. Da ser andre at du har en fin stil og du får komplimenter for den. Kanskje man tror at man blir lykkelig av det? Kanskje mener noen at lykke er noe man føler når man står med det nye klesplagget i hendene. I det man tar det på seg og går på byen. Jeg ser ikke den. Gleden ved nye klær er forbigående. Plutselig er det bare et vanlig plagg. En del av garderoben din.

Noen heldige få vil mene at lykke, det er å være elsket. Lykke, det er å ha en kjæreste som forguder deg. Lykke, det er å ha noen å dele de fine øyeblikkene i livet med. Lykke er å våkne opp ved siden av den du elsker og se at de ligger og ser på deg. Bare fordi de vil, og fordi de kan. De heldige få menneskene er jeg ganske enig med. Men jeg synes fremdeles ikke at det er nok i seg selv. Det er fremdeles noe som mangler.

Andre igjen, de vil si at lykke er å ha så mye penger at du kan kjøpe hva du vil. En gul lamborgini med dører som går oppover, et stort sommerhus på Hawaii, eller en sydhavsøy. Men, dersom man har så mange penger, og kan kjøpe alt man vil, hvor er da lykken i det å vite at man har oppnådd noe? Hvis man bare kan ta, ta og ta, er det virkelig nok?

Til slutt har man de uendelig heldige som sier at; "lykke? Det er å være omringet av en familie som elsker en det!". Og disse menneskene, de vet hva de snakker om. Familien din, det er det sterkeste støtteaparatet et menneske noensinne kan drømme om å ha. Familie, det er synonymt med lykke. Det og kjærlighet. Har man både en støttende familie og en fantastisk kjæreste, da har man virkelig det man trenger.

Min definisjon av lykke er ikke at man har mange penger, masse dyre merkeklær, eller berømmelse. For meg er lykke å være elsket og omringet av familie, venner og kjære. De som du vet alltid vil passe på deg og ta vare på deg. De du vet stiller opp uansett hva. De du vet vil elske deg for alltid, uansett. Lykke er å være elsket. Å bli tatt vare på. Å bli sett i mengden. Lykken, det er familie og kjæreste det...

Hva er lykke for deg?

Kyss og klem fra en lykkelig Trondheimspike <3

Det er ønskelista si det!

2011-03-22T09:50:00.000-07:00

Jeg har et problem. Det ser ut til at Trondheim og jeg aldri kommer til å klare å komme til enighet. I dag ba jeg om sol, og hva fikk jeg? Jo, regn. Var ikke engang i nærheten av hva jeg ba om. I tillegg fikk jeg snø, sludd, hagl og vinden fra helvete. Og alt dette skjedde på under 30 minutter. Jeg har kommet til den konklusjon at Trondheim har schitzo vær...

Jeg gleder meg til å jeg kan gjøre som Thomas. Spenne på meg solbrillene og sitte i solen. Føles som om jeg ikke har sett solen på flere år. Og jeg synes så fryktelig synd på meg selv. Det er jo så absolutt naturlig. Alle må da vel få synes synd på seg selv en gang i blant må de ikke det da? Vel, i dag er min "gang i blant". Jeg føler meg snytt av Trondheim. Snytt for vår...

Dette er hva jeg skulle ønske at sto på gjøremålslisten min. Gjør det det? Neida. Der står det; skriv oppgave, vask leilighet, få deg en utdannelse, få deg en god jobb, bak eplekake og kjøp neglelakk. Livet som student er ikke alltid en dans på roser skjønner dere. Vi har en del å gjøre. Selv om mange av dere tydeligvis ikke ser ut til å tro det. Det eneste dere tror, det er at vi drikker. Vel, vi gjør andre ting og. Som å trene. Og dra på forelesning. Og leve på 3000 kroner i måneden. Sweet life? Oh I beg to differ...

Dette er hva jeg vil ha nå. Bakklandet badet i sol, mer enn 5 varmegrader i luften og muligheten til å gå med fotside sommerkjoler, sandaler og solbriller. Jeg vil kjenne solen slikke meg på ryggen og varme meg helt inn til benmargen. Jeg vil smile og le i solen på marinen, mens jeg tar en iskald øl i godt selskap. Jeg vil kunne gå fra min leilighet og bort til bakklandet uten å bli forsøkt blåst bort. Eller regnet bort. Eller begge deler. Jeg vil ha sommer. Nå!

Alle bilder er tatt av Thomas Åsen. Han er en magisk kameramann. Yay Åsen!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som er drittlei hagl og vindkast på over 100 meter i sekundet <3

Putekrig i undertøyet

2011-03-20T13:31:00.000-07:00

Jeg har vært på overnattingshelg hos Marianne i helgen. Og det var kjempekoselig! Vi danset til "robot hamster" drakk øl, så på film, snakket om sex, var på dame-lunsj, var på homsebar, drakk en del alkohyler og hadde det generelt kjempemoro. Til tross for lettere reduserte tilstander og søvnmangel i dag. Men det er noe vi har kommet frem til at man bare må regne med...

På fredag så vi film med Line. Det var veldig morsomt. Vi angrep Line faktisk, og fikk henne til å si ting. Må innrømmes at vi begge likte dette veldig godt. På lørdag var vi på damelunsj hos Stine og Nicoline. Vi spiste bagels (NAM!) og vafler. Kjempekos! Følte oss rimelig voksne der vi satt med hver vår tekopp og skravlet. Og vi likte det. Lørdag kveld var forbeholdt bursdagsfeiringsvors for kjære Sindre. Det var latterlig gøy. Ettersom flesteparten der ikke var av den heterofile sorten, endte vi opp på metro. Marianne og jeg ble begge enige om at selv om det var morsomt å være på et utested hvor man ikke fikk øl i håret eller sikkel i kløften, så var det litt skuffende å ikke få ett eneste blikk. Og så Marianne da, som hadde funnet frem minikjolen. Isj a meg. Vi fant en kompis på vei hjem, han var full og klarte ikke å åpne øynene. Så vi trakk frem våre indre barmhjertige samaritanere og fulgte han hjem. Helgens gode gjerning! Og så dro vi hjem, poppet popcorn, satte oss i sengen og sovnet i salt og popkornkjerner. En finfin kveld!

I dag var vi som sagt en aldri så liten smule redusert. Så vi lå som slakt på sofaen og så på Disney Channel. Så dro vi på søndagåpent bunnpris, og gikk hjem. Veldig deilig å få luftet hodet. Vel hjemme hoppet jeg i dusjen, og lagde mat. Fra da har jeg sittet på sofaen i kosebuksen og surfet på kanalene på tv. Overraskende mye dårlig tv på søndager.Skuff...

Håper dere hadde en fin helg!

Kyss og klem fra Trondheimspiken som gjorde noe legendarisk på lørdag <3

Ingen gylden middelvei...

2011-03-18T04:47:00.000-07:00

Jeg merker at jeg blir litt sur her jeg sitter. Jeg vil ha en ny fin kjole. Men jeg må ha en kjole som går til rett under knærne. Og jeg kan ikke ha sekkekjole. Da ender jeg opp med å se ut som nettopp det; en sekk. Mitt store problem, og frustrasjonsutgangspunkt, er at årets sommermote bærer et tydelig preg av enten eller... Enten er kjolene kjempekorte, i den forstand at de såvidt dekker stumpen. Eller så er de maxikjoler. Laaaange, flytende tekstiler. Men jeg har allerede en maxikjole, og jeg kan IKKE bruke minikjoler. Det er virkelig ikke kledelig. Så, jeg merker at jeg blir litt pissed... Dumme, dumme moteverdenen, som ikke tar hensyn til oss midt imellom...

mini

maxi

Så kjære moteredaktører og designere; kan dere være så snille å fikse en kolleksjon som passer for oss midt på treet? Jeg vil ikke se ut som en potetsekk på sommerfesten. Jeg vil føle meg pen! Make that happen...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som ligger midt i mellom <3

Tantebarn- livets små gleder

2011-03-17T13:21:00.000-07:00

Jeg har to, og nå kommer den tredje. I juni blir jeg tante til nummer tre. Da sitter jeg med den store vinnerpotten; tre vidunderlig nydelige nieser. Fra før av har jeg Mia og Paz. De er to rake motsetninger hva utseende angår. Paz er liten, tynn, mørk i huden, mørkebrunt hår og knall brune øyne. Store øyne. Hun er fem år. Lille Mia på den andre siden, er en liten bollefrøken, med herlige røde bollekinn, utrolig lyseblondt hår og knallblå store øyne. Og begge to er veldig glade i å prate! Åh, jeg elsker dem. Små jenter sier så veldig mye morsomt, og de er tidenes største underholdning. Paz vil bare kalles Lille Fe for tiden, og Mia har lært seg å si "Ida". Det er faktisk nesten ingenting i denne verdenen som kan måle seg med første gang niesen eller nevøen din sier navnet ditt riktig første gang. Det er SÅ deilig!

Og nå i juni, kommer nestemann. Åh, jeg gleder meg sånn til enda en! Og surprise surprise; enda ei litta tulle! Faren min har en slags fantastisk forbannelse over seg; han produserte bare jentebarn, og han har kun fått jentebarnebarn. Og han har en tispe (jentehund). Mange sier "stakkars mann! Hvordan holder han ut?!" Men jeg tror faktisk at han er ganske så fornøyd jeg. Hans favorittslagord er "jenter er best, til hverdag og fest!". Og jeg tror faktisk at han mener det. Er veldig koselig å bli satt pris på da, og alle vi jentene er utrolig glade i faren/moffien vår. Og nå får vi enda en liten jente å elske. Det er virkelig ikke mangel på hjerterom for alle jentene mine altså. Åh, gleder meg til å holde henne i armene mine og kose på lille tantebarnet mitt. Det skal bli så koselig!

Kyss og klem fra Trondheimspiken som gleder seg til å holde neste niese <3

Vi lever i en sexfiksert verden...

2011-03-17T04:11:00.000-07:00

Det er virkelig ikke til å komme utenom. Vi lever i dag i en sexfiksert verden. Over alt hvor vi snur oss, får vi sex slengt i trynet. Nakenhet er en stadig vanligere forekommenhet i reklamer, filmer og aviser, og vi rynker ikke på nesen av det engang. Vi internaliserer det, sex blir en del av hverdagen vår. Man trenger ikke gå langt bakover i tid da sex var noe som var relativt tabu. Mamma rynker på nesen når hun ser antrekkene dagens unge jenter velger å ikle seg når de skal på byen. "Har hun ikke tenkt å ha på seg en bukse?" er vel en relativt normal kommentar fra dagens eldre garde når en tenåring svinser forbi i minikjole som såvidt dekker rumpa. Akkompagnert av skyhøye hæler selvfølgelig. Og masse sminke. Noen av de jentene som er ute på byen her i Trondheim i helgene ser ætlig talt ut som om de har falt med hodet først ned i sminkepungen. Hva skjedde med at sminke skulle vares, ikke synes? Hvorfor skal man på død og liv fucke med sitt naturlige utseende? Jada, jeg bruker sminke, og jeg bruker en del når jeg skal på byen. Men aldri så mye at jeg dekker til den jeg egentlig er. I min mening burde man bruke sminke for å fremheve det man allerede har, ikke for å dekke seg til.

I dagens samfunn brukes sex til det meste. Sminke-og klesindustrien er vel værstingene. Du kan omtrent ikke runde et gatehjørne uten å se en reklame for en parfyme, der dama/mannen har på seg next to nothing og ser på deg med "sengeøyne". Bladene vi kjøper fronter sexstillinger, hvordan bil bedre i halmen og "how to make him explode". Dette gjelder forsåvidt både dame og herreblader. FHM og ViMenn er virkelig ikke noe bedre enn Woman eller Mag. Der ligger listen for bruk av sex lavt i alle tilfeller. Det jeg lurer på er vel egentlig hvordan vi kom hit. Hva skjedde med "less is more"-taktikken? Hvorfor skal unge jenter på død og liv både vise rumpe og pupper på byen en lørdagskveld. Har vi virkelig blitt så desperate? Nei, takke meg til for tights og kjoler som går lenger ned enn rumpesprekken. Dekk dere til jenter! La gutta lure litt. Tro meg, det har de virkelig ikke vondt av i dagens samfunn...

Kyss og klem fra en sex-oppgitt Trondheimspike <3

Will it fit?

2011-03-16T13:56:00.000-07:00

Nå som vi har kommet et stykke inn i mars måned, tar jeg meg selv i å tenke; vil den passe dette året også? Vil jeg klare å gå på stranden uten å dekke meg til? Vil jeg klare å sole meg uten skam? ja, jeg snakker om bikinien. Sommeren nærmer seg med stormskritt, og jeg tror jeg ganske sikkert kan si at de fleste jenter, som meg, har bekymringer angående strandantrekket. Man merker det på treningssenteret; køen til tredemøllene er stadig lengre, og det er stadig større trengsel rundt de forskjellige treningsapparatene. Og, mens hodet svømmer med tanker om cellulitter, magefett og "lovehandles", tar jeg meg selv i tenke; "hva faen er det jeg holder på med?!" Vi har likestilling i Norge, men jeg ser ikke at gutta stresser for å fjerne badeballen. De er likegyldige til seg selv de, men de dømmer jenter ut i fra hvordan de tar seg ut på stranda. Hvor er likestillingen i det? Jeg trener, det er greit. Tre ganger i uken til og med. Men det er faktisk ikke med et hovedfokus på å bli tynn altså. Blir jeg tynnere rundt midjen og får en fastere rumpe, så er jo det selvfølgelig et fantastisk pluss, men hovedårsaken til at jeg trener er for å holde meg i form og være sunn. Jeg nekter å trekkes inn i det slankehysteriet som har rammet Norge med full kraft. Det skjer ikke. Jeg gidder ikke. Vil jeg ha en liten sjokolade i ukedagen, ja da spiser jeg den forbannede sjokoladen jeg!

Det jeg prøver å si her i dette innlegget, det er ikke at jenter ikke skal trene. For all del; tren til krampa tar dere .Men begynner dere å telle kalorier hele tiden, og stresser rundt den ekstra mandelen dere spiste til lunsj, da tar jeg kvæler'n på dere altså... Jeg gidder ikke sitte og høre på at dere diskuterer matvaner og hva dere spiser når. Hold dere til å spise 4-5 moderate måltider, trene regelmessig og spise riktig. Det er ikke værre enn det. Og har dere ikke vaskebrett til sommeren, hva så? Det er det ikke mange som har. Vær fornøyd med den du er! Elsk kroppen din. For hver lille greie du finner på deg selv som er feil, finner venninnene dine ti fine. Tro meg. Du er vakker. Du er nydelig. Og viktigst av alt; du er deg! Det er det som teller i den virkelige verden...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som har litt bikiniangst, men som gjør sitt beste for å drite i det... <3

Grønnsåpelukt

2011-03-16T10:52:00.000-07:00

Vel, nesten. Jeg sitter nå på rommet til min kjære samboer Kristin. Hun og Einar gikk til leiligheten hans i dag, fordi de drar sørover i morgen. Heldiggrisene skal til Dublin på søndag! Makan... Jeg er bare bittelitt missunnelig. Men, jeg har bestilt togbillett hjem til påskeferien nå da hvertfall. Og hva er det? Jo, det er bra! Først noen dager hos foreldrene til mannen, og så skal vi kjøre hjem til mine foreldre og være der noen dager. Mannen har jo fått seg bil nå, så det skal bli deilig å kjøre ned istedet for å ta toget. Det kan jeg virkelig ikke klage på. Men, tilbake til rommet til Kristin. Jeg begynte å kjede meg i sted etter at jeg hadde spist, så Kristin; jeg har en overraskelse til deg!

Jeg har:
- ryddet hele rommet ditt
- brettet sammen klærne dine
- redd opp sengen din
- støvsugd gulvet ditt (det var FORBANNET mange steiner på det gulvet Einar...)
- organisert bokhyllen din
- og byttet pose i søppelkassen din

Så, når du kommer tilbake fra Dublin jenta mi, da er det ryddig og koselig for deg på rommet ditt. Håper du ikke synes det er feil akkurat. Sitter og koser meg i sofaen din nå, med tv og te. Virkelig ikke feil...

Og så har jeg vært på trening i dag da folkens. Det er jo onsdag må vite. Og da skal jo Marianne og jeg løpe 4x4 intervall og terne styrke. Tar halvannen time. Jeg er som regel død etter intervall, noe jeg var i dag. Men, jeg synes vi er ganske så flinke jeg. Dette programmet funker og, det kan jeg love dere! Så jeg er rimelig fornøyd da kan man si... Trener tre ganger i uken, altså 4 og en halv time totalt. Synes ikke det er feil jeg altså...

Men nå skal jeg kose meg videre på Kristins ryddige rom. Ah, ikke feil, ikke feil!

Kyss og klem fra en Trondheimspike med støv på hjernen <3

Det store utland

2011-03-15T14:53:00.000-07:00

Da var jeg vel hjemme etter en meget vellykket Sverigetur. Nicoline, Stine og Marianne var mine følgesvenner, og for en firkant vi fire utgjør! Herlige frøkner rett og slett. Hadde det kjempemoro både på bussen til, i butikken og på vei hjem igjen. Nico var forkjølet og hadde vesehals, så når hun lo var det nesten latter-ekko i bussen. Utrolig underholdende for oss andre. På bussen til forsøkte Marianne og jeg å få Stine til å svare på noen spsm (nærmere bestemt 100. Vi kjedet oss i forelesning...) Men det nektet hun. Så da ga jeg fort opp. Marianne derimot, hun var litt verre å be. Stakkar Stine. Så, mens Marianne plaget Stine satt Nico og jeg og lo av Malvik, storken og beltespenner som henger seg fast. På Storlien hadde vi som alltid en time til rådighet inne i butikken, og vi svinset tundt som hodeløse høner mens vi lette etter det vi ville ha. Jeg fant youghurtbananer til en billig penge og var overlykkelig. Skal ikke så mye til tydeligvis! Jeg ble ønsket velkommen hjem fra det store utland med åpne armer av Kristin og Einar (om det var meg eller godteriposen de var mest glad for å se er jeg ikke sikker på, men jeg tar det som et kompliment åkke som...). Og nå har jeg sett dagens episode av Paradise og ligger i sengen og slapper av. Intet hastverk med å legge meg i dag; trenger ikke stå opp før halv ni i morgen. Love it! Blir fremdeles trening, men etter forelesning i stedet for før. Gjør meg absolutt ingenting merker jeg!

Sove godt alle sammen :)
Kyss og klemmer fra en Ramlösa-eiende Trondheimspike <3

Söta bror

2011-03-15T05:17:00.000-07:00

I dag går turen til Sverige. Jeg har vært flink student og vært på begge forelesninger i dag på forhånd, så jeg føler at jeg med god samvittighet kan sette meg på harrybussen med tre venninner og bruke litt penger i Sverige. Planen er så kjøpe snus, godteri, Ramlösa og kjøtt. Jeg er så furten for at vi ikke har Ramlösa i Norge. Det er jo SÅ godt! Ah, jeg skal hamstre! Så nå sitter jeg og slapper av med en kopp kaffe før jeg skal kle på meg igjen og tusle til byen i det deilige været. med god musikk på ørene selvfølgelig. Noe annet ville vært dumt rett og slett. Det går mot "varmere" tider her oppe i Trondheim. Det er fremdeles kaldt om natten, men det er varmere om dagen, og, viktigst av alt, solen varmer. Det er deilig det! Gleder meg til jeg kan gå med den nye fine blå skoene mine. De er så søte! Og knebuksene mine! Og sommerkjolene! Ah, Trondheim er ikke akkurat den smarteste byen å bo i om man elsker sommeren altså. Jeg merker bare at jeg er mektig lei av vinter, og jeg ønsker vårsolen velkommen med veldig åpne armer.

Kyss og klem fra en Trondheimspike som vil gå med florlette sommerklær og søte sommersko <3

Lullaby-land

2011-03-14T15:24:00.000-07:00

Jeg har pådratt meg en litt irriterende egenskap. De gangene jeg må stå opp tidlig, da har jeg mest lyst til å kyle telefonen i veggen (bruker den som vekkerklokke) og grave meg dypt ned under dynen. Det er et forbannet ork å komme seg opp av sengen noen ganger. Men, de siste dagene, nå på lørdag og søndag, da jeg kunne sove så lenge jeg ville, da presterer kroppen min å mene at det er på tide å stå opp klokken halv ni og ni! Hva er dette for noe surr?! Jeg vil helst sove så lenge som over hodet mulig i helgene jeg. Sove helt ut. Synes virkelig ikke det er noe som er deiligere enn å sove lenge når man kan. Det eneste som var positivt med at jeg våknet så tidlig var jo at jeg fikk mer tid sammen med kjæresten da, og det er jo alltids et pluss. Så vi lå og koste i sengen i en times tid før vi sto opp og lagde kaffe og te. Så akkurat den delen av det hele skal jeg egentlig ikke klage noe på...

Nå ligger jeg i sengen, klar til å ta kvelden. Middagen ble fortært i sted, med Kristin, Einar og Arne, noe som var veldig veldig koselig. Og så, rett etter at han hadde fått mat, så stakk Arne. Men det er greit, fordi han hadde vært på jobb lenge og var sliten og hadde vondt i beina sine stakkar. Så han ble sendt av gårde med en klem. Så da var det bare Kristin, Einar og jeg som satt og så på Paradise. Men det var moro da. De sier så mye dumt og rart at det er virkelig ikke måte på. Tidenes underholdning! Så nå gleder jeg meg til å kose meg med det i tre dager til.

Og, en liten ting til. I helgen skal jeg "gå bakover i tid". Jeg skal nemlig på overnatting til Marianne, bare fordi vi kan! Samboeren hennes skal på hyttetur med noen venner, så da er hun alene hjemme. Og da fant jeg ut at hey, jeg kan jo sove over, vi skal jo på samme fest på lørdag! Og dette sa hun seg da enig i. Så hele helgen skal vi se jentefilmer og hoppe i sengen og (i følge alle våre guttekompiser) ha putekrig i undertøyet. Sist nevnte tviler jeg vel egentlig på at kommer til å skje, men jeg setter det opp her sånn at gutta ikke helt skal miste troen på oss jenter...

Nattakyss og klem fra en Trondheimspike som gleder seg til å hoppe i sengen i helgen <3

På'an igjen...

2011-03-14T09:30:00.000-07:00

Jaja folkens, i dag er det mandag. Herlig ikke sant? Vanligvis ville jeg begravd hodet i puten og bannet til krampa tok meg i dag morges, men neida. Jeg gledet meg faktisk litt. Jeg visste nemlig at etter skolen skulle jeg på trening. Og vet dere hvorfor jeg gledet meg? Fordi Marianne og jeg har funnet et treningsprogram som virkelig funker. Og det er så deilig! Jeg blir dødsliten av det, og når jeg kommer hjem har jeg mest lyst til å legge meg ned og sove, men det er så verdt det. Og det er jo ikke ordentlig trening om det ikke gjør litt vondt etterpå ikke sant? Vi satser på det vi. Dette programmet er virkelig helt genialt altså. Det er designet slik at vi kan oppnå maksimal forbrenning, og å gjennomføre det tar omtrent halvannen time. Helt greit, og fullstendig gjennomførbart. Og det beste? Man føler seg SÅ bra når man er ferdig!

I kveld kommer Arne kompis hit, han, Einar, Kristin og jeg skal spise middag sammen. Og så skal vi se på Paradise. Ja, vi er hekta. Det er så morsomt å se på at andre mennesker driter seg ut. Jeg kan ikke noe for det jeg. Jeg digger det! Så jeg gnir meg i hendene og venter i spenning på hva slags rare utsagn årets PH-deltagere skal komme med. Blir så moro atte!

Kyss og klem fra en sliten, men fornøyd, Trondheimspike <3

Klin kokos

2011-03-13T14:06:00.000-07:00

Jeg har en vennegjeng. Overraskende nok. Og vi er klin kokos hele gjengen. Det er nettopp det jeg elsker med denne gjengen. Vi finner på de rareste ting. Hva slags ting skal jeg ikke booste av her på bloggen, da hadde dere sikkert sluttet å lese den, men noen små snikord kan dere få; Siv Jensen, Vikinghornet, nonnemann, borddansing, opp-ned-shot, Nidaros-elging og trappedans. Det er en livlig gjeng, that's for sure. Og jeg er så glad i den! Vi er egentlig litt forskjellige, omtrent som en pose med blanda drops. Jeg tror det er det som gjør oss så fantastiske. Vi er en god blanding rett og slett. Og vi utbalanserer hverandre perfekt. Jeg har bare kjent disse folka i nesten to år, men det kjennes som om jeg har kjent dem mye lengre. Og nå bor jeg jo til og med sammen med en av dem! Kristin er en morsom type. Jeg ler mye når hun er sammen med meg. Og så kan jeg snakke alvor med henne og, om det er det som trengs. Og det er viktig det. Hun er dessverre litt teit og skal flytte fra meg. Men, det er tilgitt, fordi hun skal flytte inn med kjæresten sin. Så nå titter de på leiligheter. Og da titter jeg og. Sier at det er for deres skyld, men jeg elsker å se på leiligheter! Åh, det er noe jeg lett hadde listet opp som hobby! Noen ganger, når jeg kjeder meg, så kan jeg finne på å gå inn på Finn.no og sikle på de dyreste leilighetene de har listet der inne. Åh, de er så fine! Det er så absolutt verdt en titt. man blir selvfølgelig en smule deprimert når man innerst inne vet at "der kommer jeg aldri til å bo". Men, det er moro å titte da. Se, men ikke røre. It's the hard truth people! Så, jeg lever ut min herlige hobby gjennom Kristin og Einar. Synes det er flott jeg. Om jeg kan hjelpe dem med å finne drømmeleiligheten, hvor vi kan ha legendariske vors og kosekvelder, da er jeg strålandes fornøyd.

Dessuten, så er vennegjengen min veldig glad i mat. Som seg hør og bør. Og en fin tilfeldighet i denne sammenheng, det er at jeg er glad i å lage mat. Så da har vi middager sammen. Som jeg lager. De pleier som regel å bli fornøyde med resultatet. Og så liker de kakene mine og baksten min. Det er jo alltids et pluss. Nå høres det jo virkelig ut som om jeg forsøker å kjøpe meg venner, men det er faktisk bare slik at jeg er glad i å både lage mat og bake. Og jeg kan jo ikke spise alt jeg lager selv, så derfor er gode venner godt å ha. De kan man lett proppe i noen boller. Og da sitter man jo til slutt igjen med en vinn-vinn-situasjon; jeg får bakt og vennene mine får boller. Jeg ser ikke noe feil i den settingen. Og så har vi spillkvelder da. Det er veldig moro å spille spill sammen med min vennegjeng. Det er sjelden jeg ler så mye som når jeg spiller sammen med dem. Og så er Kristin og Einar veldig.... la oss kalle det ivrige. Så mens man spiller er det morsomt å bare se på dem. De blir veldig fornøyde om de slår hverandre da kan man si. Jeg har mang en gang fått tyn for uttalelser som "det viktigste er ikke å vinne, men å delta" og "jeg er med fordi det er morsomt jeg, ikke fordi jeg vil vinne". Da får jeg de rareste blikk fra Einar og Kristin. Som om jeg er fra en annen planet eller noe. Og så ler jeg litt, og så spiller vi videre.

Et annet sted det er veldig fint å ha venner, det er på skolen. Og ettersom jeg kjenner nesten alle mine venner her oppe gjennom faddergruppen, så er jo nesten alle vennene mine på skolen! Og det er bra. For innimellom forelesninger og slikt trenger man ofte en pause. Og da er det fint å kunne sende "kaffe?" på melding, og så plutselig ha en venn å drikke kaffe med og prate med. Jeg har nemlig et stort behov for å prate skjønner dere. Tror det er en av grunnene til at jeg har denne bloggen også. Da kan jeg jo på en måte prate masse, selv om ingen hører på. Eller leser. Tror jeg hadde blitt mektig deprimert om jeg hadde lagt inn bloggen på "bloglovin" eller lignende. Min "leserskare" overskrider nok ikke 10 stykker engang. Og det vil jeg jo ikke vite. La meg leve i mørket sier nå jeg. Liker å tro at det er MANGE som leser bloggen min jeg.

Og så er det fint å ha venner når man skal trene. Såkalte treningsbuddies. De er fine de. Noen ganger tror jeg det er bare de som får meg til å stå opp halv syv de dagene jeg kunne sovet til halv ni. For å trene. Alt blir egentlig bedre med venner. Det er så deilig det. Rett og slett. Man skal virkelig ikke klage dersom man har venner. Og man trenger ikke ha så mange venner engang. Bare man har noen gode, så er man langt på vei. Og jeg, jeg har bare gode venner jeg...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som setter STOR pris på alle vennene sine <3

Tiden flyr i godt lag

2011-03-13T12:35:00.000-07:00

Det er disse dagene jeg ikke liker. De dagene jeg må si ha det. De dagene jeg ikke er sikker på når jeg ser han igjen. De dagene han drar fra meg. Dagen han kommer går alltid sakte. Da er alt bare fryd og gammen. Men så kommer dag nummer to. Og derfra går det bare fortere og fortere. Plutselig er avreisetidspunktet her. Og jeg føler meg fullstendig tatt på senga. Jeg hadde jo tre dager. Hvor ble de av? De kan umulig være over allerede? Og så kommer ventetiden tilbake. De dagene jeg fyller med venner, skole og trening. Alt for å få tiden til å gå fort. Til jeg ser han igjen. Telefonen ringer hver kveld. Nesten uten unntak. Jeg smiler når jeg ser navnet hans på displayet. Vi snakker litt. Kanskje fem minutter, kanskje tretti. Uansett lengde er det alltid like godt. Det er godt å høre stemmen hans. Deilig å høre han le. Av noe jeg har sagt! Ikke mye som slår den følelsen. Og plutselig er dagen her igjen. Den går så utrolig sagte. Som om den står knehøyt i sirup. Så ringer det på døren. Han løper opp. Jeg kaster meg i armene hans. Og så er vi sammen igjen. Og selv om det bare er for tre dager, eller en uke, er det alltid verdt det. Han er verdt det. Uansett...

<3

Porno & Quiche

2011-03-11T05:53:00.000-08:00

Sånn! Nå har jeg vært i byen og kjøpt alkohol til både mannen og meg, og vasket rom og byttet sengetøy. Nå gjenstår bare baking av kringle, retting av hår, middag, mannen kommer, og så skal vi på Porno & quiche hos Ida og Katrine. Litt av et genialt opplegg spør du meg. Jeg synes jo selv at jeg har vært litt produktiv i dag, men det til tross, så skal jeg prøve å ikke vri dette til ett skryteinnlegg. Sånne ting er det jo ikke noe koselig for dere å lese om vet dere. Nei, jeg kan heller skrive om hvor glad jeg er for at det er fredag! Det betyr at jeg skal til Ida og Katrine i koselig lag med alle vennene mine, og det betyr at jeg har to-tre dager foran meg med kjæresten. Åh, det er så deilig det .Virkelig ikke noe ved det ovenfor som er feil i mitt hode. Skal bare kose meg i helgen. Føler at jeg har fortjent det faktisk. Og hvis jeg føler at jeg har fortjent det, ja da har jeg vel det da. Må bare legge til en liten ting som egentlig ikke har noe med innlegget å gjøre; mamma, jeg har støvsugd sofaen min i dag og hele rommet lukter grønnsåpe fordi jeg har vasket gulvet også. Er du ikke stolt over meg no?!

Nei, nå får jeg slenge meg rundt og sette i gang med denne kringlebakingen. Den baker seg ikke av seg selv vet dere!

Kyss og klem fra en helgeklar Trondheimspike <3

Push yourself!

2011-03-11T03:03:00.000-08:00

Da er jeg tilbake etter ukens tredje treningsøkt. Marianne og jeg har som sagt et eget treningsopplegg som varer frem til påskeferien, altså i syv uker. Og jeg merker at jeg kjenner det. Har ikke løpt intervaller på lenge, og jeg svetter som en gal. Men, etter 32 minutter med samlet intervalltrening og ca 45 minutter med styrketrening, da har man det bra med seg selv altså. Og jeg klager virkelig ikke. Dessuten er det veldig morsomt å trene med Marianne og Stine, så det hjelper også på motivasjonen. Nå har jeg dusjet og spist frokost, og klokken ett bærer det til byen. Vi må kjøpe inn diverse drikkevarer til kvelden, det er jo duket for pornoquiche kveld! Og da føler jeg at alkohol er en meget nødvendig ingrediens. Så, Kristin, Marianne og jeg skal til byen og raske med oss diverse varer fra polet, og butikken. Og så skal jeg hjem, rydde rom, vaske rom, bake kringle, og vente. Satser egentlig på at jeg klarer å bruke tiden frem til mellom fem og seks en gang, sånn at jeg da bare har tre timer totalt å faktisk vente. Kjæresten kommer nemlig rundt ni. og så skal vi bort til Ida og Katrine for å kose oss i hyggelig lag og se på porno. Mens vi spiser quiche. Tror dette kan bli en bra kveld jeg. Altså, hvorfor ikke?

Kos dere i dag! Og god helg!
Kyss og klem fra en Trondheimspike som gleder seg til besøk <3

WHAT?!

2011-03-10T23:26:00.000-08:00

Nå er jeg møkkalei av dette forbannede schitzofrene været her oppe i Trondheim. I går var det strålende sol, varm vind og fire varmegrader. I dag har vi dukket under null, og det er SNØSTORM utenfor vinduet mitt. Og jeg skal på trening i dag OG til byen. Lucky me. Nei takke meg til for varme soverom og serier på dataen altså. Jeg skal minst mulig ut i dette drittværet. Var så absolutt ikke dette været jeg hadde bestilt denne helgen. Nå er det på tide at våren kommer! Jeg vil ikke ha mer snø. Jeg blir alltid like glad når snøen kommer på senhøsten, men nå som den har ligget her i over fire måneder, da vil jeg ikke ha den her mer. Nå kan den dra sin vei og ikke komme tilbake på en lang stund!

"Snø snø gå din vei! Sol sol kom til meg!" (barnehagen-rop. Lenge leve!)

Kyss og klem fra en snølei Trondheimspike <3

Spoiler!

2011-03-10T23:07:00.000-08:00

Folkens, dersom dere er hektet på Paradise og virkelig er ihugga blodfan, ikke les hverken Dagbladet, VG eller Se og Hør i den nærmeste fremtid. Der dukker det nemlig opp spoiler på spoiler. Dumme nettaviser. I løpet av under fem minutter inne på Dagbladet.no fant jeg ut hvem to av de nye jentene som skal inn i Paradise er og hvordan han fyren (i tilfelle dere ikke vet hvem det er) blir tatt i mot.

Det er så utrolig idiotisk av nettavisene. Bare for å ha noe å skrive, så overrumpler de oss med info om Paradise. Ikke at jeg er blodfan eller noe, men ja, jeg ser på det, og jeg synes det er morsomt. Simpel underholdning for å si det sånn. Og da er det faktisk fryktelig irriterende at nettavisene avslører deler av programmet! Jeg hadde virkelig ikke lyst til å vite hvem av de tidligere Paradise-deltakerne (fra i fjor) som skulle inn igjen i år, men dagen etter at Paradise begynte å gå på tv, da hadde både VG, Dagbladet og Seher.no skrevet om det på sine respektive nettsider. Og jeg kan ikke noe for det, men merker at det irriterer meg grenseløst mye. Hva er poenget med å sende et tv-program dersom man bare kan klikke seg inn på diverse nettaviser og lese om det som skjer? Og dersom VG, Dagbladet og Seher.no ikke har noe annet å skrive om enn Paradise, vel, da har de relativt store skylapper på seg hele gjengen. Snakker om voldsomme agurknyheter altså!

Nå skal jeg trene og holde meg unna VG, Dagbladet og Seher.no. Vil ikke ha flere spoilere!

Kyss og klem fra irritert Trondheimspike <3

Min beibi dro av sted

2011-03-10T11:34:00.000-08:00

Lillesøsteren min klager over min, i følge henne, forferdelige musikksmak. Det gjør for så vidt Kristin og Einar innmellom også. Tror ikke Kristin er så fryktelig imponert når tonene av "Voi Voi" av Inger Brockstedt flyter ut av sprekken i døråpningen min. Jeg kan ikke noe for det. Jeg synes sjarmen i de sangene er så koselig. Det minner meg om mormor, og det minner meg om gode tider da jeg var liten. Dessuten synes jeg ikke akkurat at lillesøsteren min og kjæresten har verdens beste smak heller. Det å synge om hvor mange ganger du har blitt skutt eller hvor mange "joints" du røyker før frokost ligger virkelig ikke på min liste over kriterier for god musikk. Jeg liker visemusikk, rolig musikk og også partymusikk. Men jeg kan ikke, og vil ikke, si at 50 cents eller Lil' Kim er flinke artister. Det ligger bare virkelig ikke naturlig for meg. Sorry. Ikke er Trønderrock noe jeg sverger til heller. Det er grenser for hvor mye musikk man hører på bare fordi det er norsk musikk altså. Men det er heller ikke slik at jeg skal fortelle folk hva slags musikk de hører på. Den eneste gangen jeg har vært fristet til å be noen skru ned volumet eller skjerpe seg og sette på litt ordentlig musikk, var da de under oss spilte en helt jævelig "dunkemusikk" og jeg hørte, og kjente, bassen deres dundre opp gjennom gulvplankene. Sånne ting gidder jeg ikke å finne meg i. Det får være grenser.

Kyss og klem fra en Trondheimspike som forbeholder seg retten til å like musikk ingen andre liker <3

Fisk i mosen?

2011-03-09T06:28:00.000-08:00

Jeg må innrømme noe for dere; jeg ser på Paradise. Ikke nødvendigvis fordi jeg er hektet, men fordi det er så hinsides idiotisk og tåpelig. Og da må man jo bare se på. Det er litt som en bilulykke. Du vet du ikke burde se, men allikevel må du. Paradise Hotel er i denne sammenligningen den verste bilulykken i manns minne. Det er ikke rart svenskene tror nordmenn er dumme dersom de har tilgang til norsk tv3. Unnskyld meg, men hvor finner de disse menneskene? I tillegg må jeg også slenge inn at det irriterer meg at Drammen får et så ubeskrivelig dårlig ryktet gjennom dette "reality-programmet". (tegnet " på grunn av at omtrent hele forbannede Paradise er regissert og styrt...) Og nå sies det i tillegg at Niklas skal gjøre et comeback? jeez louise... Stakkar Drammen sier nå jeg bare. Vil få understreke at ikke alle fra Drammen er sånn! Det er faktisk en hel del oppegående mennesker der.

Det er også ganske morsomt å se at alle deltagerene sier "jeg skal bare kose meg, ikke bedrive spill", og så er det første de gjør, den FØRSTE dagen, å sette igang med mind games. Åh, det er jo moro for unga da skjønner dere. Paradise er min lille freebie vekk fra hverdagen. Da kan jeg bare sette meg ned, slappe av, og flykte inn i tomsingverdenen. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg liker å dømme litt. Man danner seg jo selvfølgelig inntrykk av deltakerne, og man sitter og uffer og huffer seg over at de er så hinsides dumme. Når til og med uttrykket "ugler i mosen" blir til "fisk i mosen", da må man jo skjønne at disse menneskene ikke "har så mye mellom øra". Men det er kanskje det som er noe av sjarmen med det hele også? En haug med dumme mennesker samles på et luksushotell sånn at vi her hjemme i Norge kan le av dem? De får ferie og vi får mange gode lattere. Vinn-vinn-situasjon spør du meg. Dessuten er det vel strengt tatt ikke mange som setter seg ned foran tittekassen og tar disse menneskene på alvor. Det håper jeg virkelig ikke at det er. Da kan man begynne å lure på om det er noe reelt galt med den norske befolkning. Men for tiden velger jeg bare å krysse fingrene for at den norske befolkning ikke er så dumme at de ikke skjønner at 99% av Paradise er skuespill. De blir regissert og styrt hele tiden, tar opp ting på nytt og styrer og ordner helt ut av denne verden. Så vær så snill, ta hele sulamitten med en gedigen klype salt...

Kyss og klem fra Trondheimspiken som spriker med fingrene forbi Norges største bilulykke <3

Gangsperr ut av denne verden

2011-03-09T06:14:00.000-08:00

I dag var jeg på trening igjen. Med Marianne, Stine og Ida. Marianne og jeg kjørte treningsopplegget vårt, og jeg må innrømme at jeg begynner å kjenne det. Spesielt i tricepsene og i lårmusklene. Er en stund siden jeg tok knebøy altså. Skamfullt å si det, med tanke på min bakgrunn i slalåmkjøring, men det er nå som det er. Får bare bite i det sure eplet og jobbe meg oppover. Den positive tingen med treningen med Marianne er at det er profesjonelt bygget opp, så jeg vet at det vi gjør funker, og at det kommer til å hjelpe. Og det er virkelig ikke feil. I dag trente vi i litt over en time, hovedsakelig styrkeøvelsene, fordi Marianne hadde så utrolig vondt i føttene sine (jeg fikk inn 12 minutter på elipsemaskinen først). G-sport har nemlig fucket med beina hennes, så de er helt forferdelige nå stakkar. Hun var hos fysioterapeut da hun var hjemme sist, og fikk noen spesialsåler, som skal fikse beina hennes, men problemet er da bare at det føles som om hun løper med skoene fulle av stein. Ikke bra. Vi får bare krysse fingrene for at det går seg til etter hvert.

Treningen ble etterfulgt av to timers forelesning og to timers skriving. Forelesningen var bra nok den, men foreleseren er dansk, så man må konsentrere seg mer om å høre hva han sier, ikke hva han snakker om. Og det er jo litt problematisk. Men skrivingen gikk i den positive retning da. Fikk skrevet halvannen side, så da er det bare 4-5 sider igjen. Virkelig ikke feil. Deilig å komme i gang egentlig. I morgen er det påan med ny giv på oppgaven, satser på å sitte på skolen 4-5 timer og skrive. Og samme fredag, med trening først. Har funnet ut at det er veldig deilig å trene mandag-onsdag-fredag. Da får jeg trent tre ganger i uken samtidig som jeg har fri imellom treningsøktene så musklene får slappet av litt. Og jeg har en følelse av at jeg kommer til å trenge det etter hvert som Marianne og jeg holder på meg dette treningsopplegget vi har lagt opp til nå...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som ser mye stølhet i sin fremtid <3

Come weekend

2011-03-08T10:01:00.000-08:00

Jada, jeg vet. Det er bare tirsdag. Og jeg burde virkelig ikke tenke på helgen allerede nå. Men jeg kan ikke noe for det. Jeg vet at jeg skal gjøre en del ting før fredagen ringer på dørklokken, men når den ringer på kommer jeg til å bli så hinsides glad. Jeg får kjærestebesøk i helgen! Åh, det blir koselig det. Og da skal vi på pornokveld. Missforstå meg rett; dette er ikke en gjeng med slibrige ekle mennesker som samles for å "get it on" til en pornofilm. Dette er en vennegjeng av studenter som samles for å prate, drikke god vin og le av drit dårlige pornofilmer. Fredagens valg har falt på en som heter noe så passende som "double O heaven". Kan det bli dårligere? Den er sikkert stappfull av stygge middelaldrende menn med bart, kvisete husfruer og lame replikker. Vi gleder oss til å trimme lattermusklene!

Annet enn det kan jeg informere om at Marianne og jeg har utviklet et treningsprogram med hjelp av kjæresten hennes og vår kjære venn internett. En runde med dette programmet tar en time og femten minutter, og det består av styrkeøvelser og intervalltrening for maksimal forbrenning. Prøvde det i dag, og jeg likte det veldig godt. Så dette skal vi nå holde på meg frem mot påskeferien, og regelmessig øke vektmengden. Gleder meg til å merke/se resultatene. Takk til Vegard som gadd å hjelpe oss! Og takk til Marianne som er en så fantastisk treningskamerat! Hadde ikke klart å komme meg på trening sånn som vi holder på hadde det ikke vært for deg og Stine. Love you!

Nå skal jeg på butikken. Jeg må ha neglelakkfjerner. Neglene mine er dødsens stygge, og jeg vil fikse på dem. Det er litt vanskelig om jeg må sitte og pille på den gamle neglelakken. Så takke meg til for Bunnpris som en av mine nærmeste naboer. Og så skal jeg pante litt flasker så jeg får litt mer penger å legge på spareglasset mitt. Nå er jeg oppe i 735 kroner. Det er faktisk ikke feil i det hele tatt det skal jeg si dere!

Nei, nå må jeg løpe på butikken. Her skal det pantes!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som venter til freddan <3

Det er sånn greie vet du... Uhm...

2011-03-07T00:25:00.000-08:00

I går spilte vi Alias. Det var kjempemoro! Spillet går ut på at man skal være to og to sammen, og så skal man gå annenhver på å gjette og forklare. Man har en bunke med kort, og så skal man forklare et gitt ord for den man er på lag med uten å bruke det ordet man skal forklare. Einar, Kristin, Arne, Martin, Marianne, Knut, Sindre og jeg hadde det dødsmoro! Vi storkoste oss, lo av at vi ikke klarte å forklare de enkleste ting og spiste fastelavensboller. De dro litt over ti, og etter det ryddet Kristin og jeg opp før jeg stupte i sengs. I dag er jeg tilbake i hverdagen. Opp for å komme seg på skolen. Ikke helt ille det da. Har tre timer mellom skole og trening, så tenkte at jeg skulle "get crackin'" på den oppgaven. Fikk skrevet noe i går, men tror jeg kan få skrevet mer i dag. Håper iallefall på det. Ha en fin mandagsmorgen alle sammen!

Kyss og klem fra en hverdagsklar Trondheimspike <3

avstand og uinspirert og tiltaksløshet

2011-03-06T04:10:00.000-08:00

Nå sitter jeg og venter på at neglelakken på tåneglene mine skal tørke. Sånn at jeg kan ta på meg sokker. Jeg fryser nemlig litt på beina. Jeg er redd for høye strømregninger, så derfor tyr jeg heller til raggsokker enn termostaten. Hittil har det funket greit. Men akkurat i dag måtte jeg crænke den opp til 20 grader (i motsetning til de vanlige ti) fordi jeg får besøk senere i dag. Og fordi jeg skulle lakke tåneglene mine. Nå er de pene og røde. Før det var de flassete og fæle. Mission accomplished. Jeg må begynne å skrive snart. Må ha noe til seminaret i morgen altså. Problem; tiltaksløsheten råder i mitt hode i dag. Jeg vet at jeg kunne skrevet noe på en time som jeg kunne tatt med meg i morgen. Det meste sitter nemlig oppe i hodet mitt. Jeg må bare få til en eller annen kickstart. Og det viser seg å være vanskeligere enn jeg trodde.

Så mens jeg da sitter her og venter på at inspirasjonen skal ta bolig i hjernebarken irriterer jeg meg grønn over Hollywoods syn på avstandsforhold. Over alt hvor jeg snur meg, får jeg beskjed om at det ikke funker. De har til og med laget en film om et avstandsforhold som ikke funker jo for rakker'n! Merker jeg blir sur. Jeg er i et avstandsforhold, og har trivdes i det i nå snart 16 måneder. Og det fungerer helt hinsides fantastisk. Merker at trangen til å sende et illsint brev til Managere og sjefer i Hollywood presser på. Et avstandforhold kan nemlig fungere HELT fint, man må bare ha tiltro og kjærlighet til hverandre. Og tillit. Det er veldig viktig. Og det er ingen andre jeg stoler så mye på som min kjære. Bare så dere vet det!

Jeg er nå på min tredje kopp med varm drikke for dagen. De to første var kaffe, nå har jeg gått over til te. Tenkte at det ville være godt med variasjon. Og jeg hadde jo rett. Eneste problemet med å drikke så mye er dessverre at jeg løper på do hvert femtende minutt. Jeg har nemlig ikke selskapsblære. Jeg kan ikke sitte i flere timer og holde meg. Må jeg så må jeg. Og nå må jeg tydeligvis hele tiden. Jeg har blitt vant til det jeg, men det er faktisk de som irriterer seg over det. Noen ganger må jeg til og med avbryte eller sette en telefonsamtale på vent ford ieg bare må tisse. Takk gud for at kjæresten ler av det. Legg merke til av-ordet. Han ler mer av meg enn med meg skjønner dere. Tro det eller ei. Jeg trodde jeg var morsom jeg, men den gang ei gitt.

Nei, nå må jeg faktisk prøve å gjøre noe konstruktivt her! Frem med word og pensumlitteratur. Jeg skal prøve å leke flink.
Kos dere resten av søndagen!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som skulle ønske at hun kunne gjøre ingenting... <3

Easy does it

2011-03-06T02:29:00.000-08:00

Nå sitter jeg i sofaen, med latte og en rygg som jeg tror snart tar kverken på meg. Det sitrer oppover høyre side av nedre rygg hvis jeg sitter feil, og jeg har nesten utviklet halting. Har ombestemt meg angående skoleskriving, og skal heller prøve å skrive noe her fra sofahjørnet. Hvis jeg bare bestemmer meg for det, så skal vi se at det kommer til å gå helt greit det altså. Planen er å begynne klokken tolv. Da har jeg fire timer med skriving. Burde holde for å ha noe å vise til seminarveileder i morgen det tenker jeg meg.

I dag er det fastelavensdag, og vi skal ha spillkveld her hos Kristin og meg. Sindre, Knut, Stine, Marianne og Einar kommer, og vi skal spille Alias og spise fastelavensboller. Gleder meg! Er så koselig å være med venner. Denne helgen har vært helt rolig, ikke noe fyll eller kalas, og det har virkelig passet meg helt perfekt. Har elsket denne helgen altså. Nye sko fikk jeg også kjøpt, og det kimser man aldri av. Tro meg, jenter og sko, det er som gutter og fotball. Man får aldri nok! Love it! Nå skal jeg drikke kaffen min og surfe litt mer på nett før jeg prøver å sette meg ned med skriving. Wish me luck!

Kyss og klem fra Trondheimspiken som gleder seg masse til kos i kveld <3

I put my new shoes on, and suddenly everything's all right...

2011-03-05T10:46:00.000-08:00

Da var jeg hjemme. Etter koselig bytur (i sidelengs snøvær) og skikkelig god ovnsbakt laks på bakklandet. Jeg fikk byttet en skjorte i en blå genser og et par blå søte sko(kjempefornøyd med dem! har dem på meg nå for å gå dem inn og drømme meg bort til våren...) og jeg fikk tak i sovete og en ny sovemaske. Alt i alt er jeg strålende fornøyd med dagens shopping-turnout. Etter bytur stakk jeg en tur innom Bakklandet, hvor moren til Einar for øyeblikket er på besøk. Der ble jeg tilbudt ovnsbakt laks, og smart som jeg er sa jeg jo ikke nei til det. Det var kjempegodt! Og veldig herlig selskap og da selvfølgelig. Det skal man ikke kimse av. Etter middag gikk jeg (igjen i snøvær) sammen med Martin bort til Samfundet. Han skulle på Samfundetmøte sammen med Ida og Katrine, så da fikk jeg møtt og klemt litt på dem også. Kjempekoselig! Nå sitter jeg i sofaen min, med de nye skoene mine og litt sjokolade (det er tross alt lørdag), og koser meg med film. Veldig deilig med en helt rolig helg spør du meg. Jeg klager virkelig ikke nå!

Kyss og klem fra en avslappet Trondheimspike <3

Stuff your face

2011-03-05T03:43:00.000-08:00

I dag er det snøstorm. Og jeg skal ut og gå. Har avtalt å møte Marianne og Line i byen. Oh yes. Satset på at snøen skulle gi seg over natten jeg. Men den gang ei. Frem med Boblejakke og Ilse Jacobsen gummistøvler. For all del, her skal det fryses. Great. Men, jeg skal trosse snøstorm av god grunn! Jeg skal på søstrene Greene, H&M og "Cupcakes" bak theateret. Det er verdens søteste lille kafé som selger supergode cupcakes. Just like Magnolia makes them. Åh, det skal bli koselig det! Håper bare ikke at det er stappfullt der. Regner vel egentlig ikke med det, med tanke på været. Satster på at det går fint jeg...

Og etter Cupcakes og kosetid med jentene, skal jeg på Bakklandet. Moren til Einar er nemlig på besøk, og jeg synes det ville være koselig å hilse på henne. Og så er det jo alltid så god stemning på Bakklandet! Tror dette skal bli en god dag jeg altså. Rett og slett. Om man bare ser bort i fra snøen that is. Jeg som virkelig hadde håpet pinned på vår akkurat nå. Great. Jaja, satser på at det går i bølger. Var jo sånn det var uken før jeg dro hjem på vinterferie også. Så det er ikke bare fail. Og det er jo varmegrader ute, så da burde snøen smelte rimelig raskt. Det har den å gjøre rett og slett. Nå skal jeg finne ut hv ajeg skal ha på meg, og så skal jeg sminke meg. Skal ikke møte jentene før to, men ting tar tid. Tro meg.

Kyss og klem fra en Trondheimspike som gleder seg til girltime, men som gruer seg til snøstorm <3

I've got news for you honey...

2011-03-04T15:42:00.000-08:00

Dere vet den vårfølelsen jeg har skrytt så fælt av å ha følt her oppe i Trondheim de siste dagene? Vel, jeg er ganske sikker på at jeg har jinxet været. I dag snødde det sidelengs i tre timer, og så haglet det pingpongballer i to timer etter det. Drittvær, rett og slett. Virkelig ikke det jeg hadde håpet på. Men, drittvær til tross, jeg kom meg helskinnet (om enn våt inn til skinnet) opp til Marianne for jentekveld. Det var kjempekoselig! Vi så Marie Antoinette, hoppet i sengen(Vegard er ikke hjemme, så da kan vi gjøre som vi vil!), spiste sjokoladeis og pratet masse. Den perfekte jentekveld med andre ord.

Dette antrekket sier sommer og varm vår i mitt hode. Det sier tydeligvis vinter og sludd i andre jenters hoder...

Jeg tok siste bussen hjem, og ettersom den tar meg nedover i retning sentrum, og det er fredag, var det flere feststemte folk på bussen og i gatene. Og det jeg la merke til, er hvor utrolig tomme i hodet og tette i pappen flere av jentene her oppe er. Jeg mener, det var 0 grader ute, det sluddet og haglet, og der tripper de rundt i ballerinasko, skyhøye hæler og kjoler som såvidt dekker de gåsehuddekkede rumpene deres. Dumme, dumme jenter. Det er grenser for hva man gjør/tar på seg for å bli lagt merke til på byen altså. De kommer til å ende opp med lungebetennelse og influensa hele gjengen! Og det er ikke det værste engang; det værste er at det ser jo hinsides dumt ut. Tror de virkelig at det er pent at de tusler rundt med isblå lepper fordi de er så kalde på grunn av manglende påkledning? Vi bor i Norge, ikke på Gran Canaria! Kle dere etter været, ikke etter hvem dere vil ha med dere hjem! Ærlig talt, noen av disse jentene så det jo virkelig ut som at hadde en real sjanse på koldbrann i løpet av kvelden. Jeg skjønner meg virkelig ikke på sånne ting jeg altså. Har de ikke hørt "less is more" eller "overlat noe til fantasien"? Det var som om de forberedte seg på å kaste seg ut på århundrets kjøttmarked. Jeg frøs bare av å se på dem. Det kan da virkelig ikke være behagelig. Nei, takke meg til for vinterstøvler, olabukser og kåper. Jeg har ingen interesse av å verken fryse i hjel eller drikke meg dritings i kveld, så nå ligger jeg i sengen og skal sove. Og synes litt synd på de jentene som kommer til å fryse seg fordervet i kveld... Ta til vettet jenter!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som er glad for at foreldrene hennes lærte henne å kle seg etter været <3

Å stå opp med feil bein

2011-03-04T09:07:00.000-08:00

Har dere noen gang den følelsen av at dere har stått opp på helt feil bein? Eller at dagen begynner kjempebra, og så er det bare nedoverbakke derfra? I dag har jeg en litt sånn dag. Ikke i store mengder, mer moderate, men det er fremdeles ikke noe særlig koselig. Jeg kan ikke noe for det. Jeg savner kjæresten, jeg er nedfor og jeg begynner å grine av Frustrerte fruer. Da må det jo være noe galt med meg. Tror det kommer til å hjelpe meg stort å komme meg opp til Marianne etterpå og være med henne og Line i kveld altså. Virkelig. Tror ikke det er sunt for meg å være så mye alene. Da blir jeg gal i hodet. Så en jentekveld er nok akkurat hva jeg trenger ja. Rett og slett... En dårlig film, masse jenteprat og latter kommer nok til å lette på den litt dunkle stemningen i hodet mitt i dag. tror det er riktig medisin jeg...

a swanky new look

2011-03-04T05:26:00.000-08:00

Jeg kjedet meg. Så jeg pyntet litt på bloggen. Følte at den trengte en liten makeover. Stakkar, den har jo ikke blitt fikset på siden i fjor høst. Stakkar, har oversett den litt. Og så var jeg jo drittlei av den tidligere layouten. Så da måtte man endre visse saker og ting. Rett og slett. Jeg likte resultatet jeg da. Nå skal jeg se litt serier og kose meg med te. Brasilsk gaia. Fra Twinnings. Anbefales! Hvis ikke den faller i smak, prøv Pukka-te! De er helt fantastiske. Du får kjøpt dem på helsekostbutikker, og de er så bra. Og smaker kjempegodt. Jeg har prøvd Revitalize, detox og sleep. Mmmmmh. yummy!

Når det regner sidelengs...

2011-03-04T05:00:00.000-08:00

I dag har jeg faktisk vært produktiv. Kanskje ikke i form av skole, men i form av trening og renslighet. Jeg var på trening klokken åtte med Stine og Ida, og det resulterte i en effektiv treningsøkt. Ganske fornøyd. Skulle egentlig på skolen etter trening, men hadde glemt data. Og når man skal skrive oppgave på dataen, ja da er det ikke mye man får gjort uten. Så da dro jeg hjem. I dag er det fredag, og fredag er min store vaskedag. Så før jeg hoppet i dusjen vasket jeg rommet. Støvtørking, støvsuging og gulvvask. Digg å kjenne lukten av grønnsåpe rive i neseborene! Elsker lukten av rent. Hvis man kan si det? Jada, det sier man at går greit. Annet enn det skal jeg la håret tørke uten hårføner (håret blir slitt av slikt!) og så skal jeg slappe av. Har vært en del på skolen denne uken, og av en eller annen grunn er jeg rimelig sliten akkurat nå. Så det skal bli ganske deilig å gjøre egentlig ingenting frem til i kveld. Da skal jeg henge med Marianne. Hun er like gal som meg, og sammen er vi dynamitt! Må innrømme at jeg synes litt synd på folk rundt oss noen ganger. Vi kan bli veldig over the top. Men hey; det er sånn vi er. Jeg elsker det jeg. Marianne, you bring out the worst in me, and I thank you for that. Luigi and Mario 4 ever!

Og så har jeg en liten funderingsgreie til dere som faktisk leser bloggen min; jeg skriver jo om hverdagslige ting. Jeg skriver ikke om alt, det hadde nok vært dumt, men jeg skriver for å fortelle om hva jeg gjør og hvorfor jeg gjør det. En slags digital dagbok for meg selv og dere (og kanskje spesielt mamma?). Så det jeg lurer på er; hvorfor er det jenter på min alder som bruker kjempelang tid på å blogge bilder av seg selv? Altså, legger ut antrekksbilder hver dag. Og det eneste de skriver i innleggene sine er hvor antrekkene deres er fra. Jeg synes det er SÅ kjedelig! Det er jo ikke noe moro i det hele tatt...Dette er for all del min mening, og de som leser disse bloggene (eller skal jeg kanskje si følger, ettersom det ikke er noe å lese der? er ikke dumme eller noe. Det er bare det at jeg virkelig ikke ser vitsen... Følte bare for å øse det ut over internett .Håper ikke det kommer noen motebloggere og kveler meg med strømpebuksene sine mens jeg sover i natt .i såfall, kan dere kvele meg med de fine fra Zara? Vil jeg dø, vil jeg jo dø med stil må vite...

Og så regner det her nå (derav overskriften på innlegget). Og, ettersom Trondheim ikke er en normal by, regner det SIDELENGS. Det er fryktelig upraktisk. Spesielt når jeg er så dum at jeg har glemt igjen seiljakken min hjemme. Jeg har en tynn allværsjakke fra Bergans da. Men den er litt kald. Og hetten er ikke noe særlig stor heller. Og paraply kan man ikke bruke. Den bare vrenger seg i Trøndervinden. Jaja, jeg få gjør det beste ut av det. Rett og slett. Tenkte bare dere ville vite at dersom jeg går ut døren nå så blir jeg dyvåt. Og når jeg blir våt ser jeg ut som en våt bikkje på håret. Virkelig ikke flatterende....

Kyss og klem fra en trent, klissvåt og en smule oppgitt, Trondheimspike <3

money in a jar

2011-03-03T09:41:00.000-08:00

Min kjære hadde for et års tid tilbake en genial idé; han opprettet "Idas sparefond". Dette er i realiteten et lite Norgesglass, som jeg skal putte 20 kroner på hver gang jeg handler noe. I begynnelsen følte jeg meg ganske så dum da jeg i butikken sa "og så må jeg få ut 20 kroner er du snill?", men det går over etter hvert. Poenget mitt er at dette er absolutt flott. Ikke bare er det morsomt å se at man faktisk klarer å samle opp en del penger (jeg har for øyeblikket 673 kroner), det beste er at har man knipe på slutten av måneden, ja så kan man bare stikke hånden sin ned i pengeglasset og kjøpe det man trenger! Eeeegentlig er det jo ikke dette det skal brukes til, i følge kjæresten. Greia med det er teknisk sett at jeg skal spare opp nok penger til å kjøpe noe praktisk eller fint til meg selv som belønning (I know! Er han ikke søt kanskje?)

Pengeglasset mitt og meg. Evig kjærlighet <3

Så, greia med dette innlegget er vel at jeg vil inspirere mine medstudenter til å begynne med sitt eget spareglass. Det er kjempesmart! Dere må bare huske på å ta ut 20 kroner hver gang dere handler, og så før du vet ordet av det har du MASSE penger! Virkelig verdt det altså. Believe you me! Og så må dere ha såpass viljestyrke at dere faktisk klarer å spare da, og ikke bare tar og tar. For da, overraskende nok, vokser ikke pengeglasset... Lykke til!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som er veldig fornøyd med, og glad i spareglasset sitt <3

I'll scratch your ear baby

2011-03-03T00:32:00.000-08:00

Jeg er et hundemenneske. Jeg elsker hunder. Under hele oppveksten min har mamma og far hatt hund. Vi er nå på Shanka den femte, hun er Golden Retriever-tispe. Årsaken til "Shanka den femte" er at da den første Shankaen døde, og far og hans første kone kjøpte en ny, klarte ikke far å kalle den noe annet enn Shanka. Tror den het Bosse. Men det klarte ikke far. Han så bare Shanka han. Så, frem til nå har man vært gjennom fem hunder. Alle het Shanka, alle var tisper og alle var Golden Retriever-tisper. Snålt, I know. Men sånn er familien min.

Da jeg flyttet til Trondheim syntes jeg det var skikkelig rart å ikke høre skrapelyder av poter på parkett. Det var merkelig å ikke måtte gå tur med Shanka og det var rart å ikke legge hundekuler i et matfat klokken fem. Jeg synes fremdeles at det er rart, og nå er det snart to år siden jeg flyttet til Trondheim. Jeg kompenserer for hundesavnet ved å kose på hundene til venner og kjente, samt ukjente. Venner og kjæreste synes jeg er utrolig snål, fordi jeg spør folk om jeg kan få lov til å klappe hundene deres. Jeg kan ikke noe for det; ser jeg en søt hund, må jeg spørre om det er greit at jeg klapper den! Det er bare sånn jeg er.

Dette er valpen til broren av en venn av meg. Og den skal jeg få klappe!

Heldigvis er det de som forstår meg også. En kompis av kjæresten min har en sånn kjempebamsehund hjemme hos moren og faren sin. Og den skal jeg kose masse med i sommer. Og i går fortalte han meg at broren hans hadde kjøpt norsk buhund; den lille valpen på bildet. Og han lovte å si i fra når broren og valpen var i Trondheim og sa at det var bare for meg å ringe/sende melding til han når jeg var i hjembyen hans. Var han der, ja da skulle jeg få lov til å møte begge hundene. Gleder meg!

Jeg kan ikke noe for det; jeg er 100% hundemenneske. Jeg elsker tanken av at de trenger meg, at de skjønner meg og man kan lære dem å kjenne. Hunder er mye mer menneskekjære enn katter. Missforstå meg rett, jeg liker katter og. Jeg er ingen enten-eller-person. Det er bare det at, vel, hunder står mye høyere opp på lista mi... Hunder trenger deg. Man kan ikke sette frem en skål med mat og forlate hunden sin noen dager. Det kan man med en katt. katter er ikke like avhengige av menneskene som eier dem. Det synes jeg er litt creepy rett og slett. Så ja, jeg skal ha hund når jeg blir stor!

Kyss og klem fra en hundegal Trondheimspike <3

Happy Birthday Mr. President

2011-03-02T12:10:00.000-08:00

Hei alle sammen!

Akkurat i dag har vært en litt spesiell dag. Vi har nemlig feiret Arne. Ikke kjæreste-Arne, men kompis-Arne. Han ble nemlig 23 her om dagen. Og min bursdagsgave til han var da hjemmelaget middag med sjokoladekake til dessert. Han ble ganske glad. Det tror jeg Kristin og Martin gjorde også, som fikk lov til å være med. Jo flere jo bedre spør du meg! Så jeg svima rundt på kjøkkenet i litt over en time mens jeg lagde indrefilét, hjemmelaget potetmos, stekte løk og sopp og lagde brun saus. Og salat da selvfølgelig. Ble ganske godt. Kaken ble nydt sammen med Ida også, som kom på et lite besøk. Mens vi spiste så vi på Whipeout, og kombinert med Martins råe latter hver gang noen "missed the big balls" var det gnakse så priceless... Jeg liker sånne kvelder jeg...

Dette er da Arne. Han som hadde bursdag. Han fikk et dikt. Skrevet i et kort. Fint kort til fin mann. Go-kar!

Og, som seg hør og bør når man er min venn, blir man blogget om når man har bursdag. Så Arne, gratulerer med dagen! Håper du likte bildene! Jeg lette lenge for å finne noen som kunne legges ut uten at du kom til å lynsje meg. Håper jeg valgte noen passende bilder. Jeg la iaffall ikke ut skjegge-bildet .Vurderte det, men fant ut at jeg holdt vårt vennskap kjært, så det turte jeg ikke. Rett og slett.

A = awesome

R = rå

N = nydelig

E = eksemplarisk

Arne, du er;

god

snill

morsom

hjelpsom

underholdende

flink

atletisk

fin i sykkeshorts

awesome

energisk

lattermild

rolig

smilende

kul

sammenfattet

søt

glad i Åremål

tiur

tøff

litt tulling

mystisk

og ikke minst; MANN!

En skikkelig go-gutt! :D

Store bursdagsklemmer fra Trondheimspiken <3

Now I show you!

2011-02-28T11:55:00.000-08:00

Nå! Nå er dere heldige nå folkens. Her kommer nemlig Madrid step-by-step! Det er det ikke mange som kan smykke seg med å ha lest! (med mindre de har nada liv og leser min blogg selv om de ikke kjenner meg... isåfall, stakkars dere...) Bildene er litt hultert i bultert, men det får dere bare tåle!

Fredag: Sto opp 03:00, og vi var på vegen klokken kvart over fire eller noe rundt der. Vi kjørte straka vegen til Rygge flyplass, med en nervøs mor i forsetet og NRK P1 blæstende ut av høyttalerene (da holdt jeg seriøst på å stikke hodet ut av vinduet og be elgen ta meg. P1 klokken fire på morgenen? nei takk!) Vi satte oss på flyet og etter at mor hadde klemt min venstre hånd beyond repair, samt tre timer til, var vi fremme i Madrid. Jeg sto og trippet ved baggasjebåndet, mente det gikk altfor tregt, jeg ville bare se Maren. Rasket til meg kofferten, løp ut, fant Maren, klemte henne ihjel. Kos det! Hjem til huset, hilse på familien, STARBUCKS, Plaza Norte (gigantisk kjøpesenter) og middag med familien...

Spanskmenn er glad i blekksprut. Jeg syntes han her var litt søt jeg da. Synd han var død egentlig...

Lørdag: opp klokken 08:00. Frokost med familien. T-bane til Madrid sentrum. 10 varmegrader. I was in heaven. Vi så Grand Via (hovedgaten) og plaza dei Sol, og masse smågater, og Plaza Mayor, og Sant Miguel (kjempestort matmarked. bildet over og under er derfra!) Vi drakk vin og spiste lunsj på San Miguel, og så trasket vi mer. Far forsvant for å ta bilder av utsmykninger på bygninger, vi jentene shoppet. STARBUCKS. Hjem til huset. Slappe av i to timer. Fikse seg. Sushi Club for middag. Spanjoler er gale og spiser middag 21:00 på kvelden. Vi var hjemme ett. Stupte i seng...

Mamma og Maren på San Miguel (matmarked) i fiskedisken. De syntes det fristet, det syntes ikke jeg...

Røde muslinger. De var kule. Rosarøde i fargen og KJEMPESTORE. Litt glad for at de var døde og ikke bet. Det hadde vært kjipt...

Søndag: Opp 07:30. Fikse seg. Pakke. Frokost med familien. Sjekke inn på hotell midt på Grand Via. Hentet tingene til Maren hos en venninne. Gikk på mer Sightseeing. Shoppet litt til. Spiste litt Makroner. STARBUCKS. Plaza Mayor for ost og skinke. Mer vin. Retiro-parken, som var kjempestor. SKulle egentlig på museum, men det var stengt. Masse kos og enormt mye latter. Turistbilder. Såpebobleblåsere. Hjem til hotell. Sove litt. Fikse seg. Ut og spise på Plaza santa Anna. Maui maui bar. Vulkandrikk (med røyk, som de lagde med tørris. Kjempekult!) Så middag på La Mocca. Burger med blåost. Masse sangria. Mer vin. Hjemme ett. Sove. Vondt i magen. Lite søvn...

Mamma og far på Sant Miguel. Stakkar, de er som regel ikke så bleke altså. Blitsen min var litt slem med dem...

Skumle mannen på Plaza Mayor. Han hadde ikke hode. Var litt redd for han...

Mandag: opp halv syv. Pakke ferdig. Dusje. Fikse seg. Spiste KJEMPEGOD frokost på hotellet, masse frisk frukt. Opp og hente baggasje. Taxi til flyplassen. Vinke farvel til Madrid og Starbucks. Fly hjem. Bil fra Rygge til Drammen. Sliten gjeng. Jeg var dårlig. Sov tre timer. Henrik (kjæresten til Maren) kom. Vi spiste hjemmelaget pizza. Henrik sov over. Jeg sov som en sten. Og så var Madrid-turen over...

Spanjoler er flinke med bakervarene sine. Vi smakte bare på makronene da. De var GODE!

Dette var Madrid i et nøtteskall. Orket ikke skrive masse, for da hadde dere ikke orket å lese. Og det hadde jo vært litt kjipt, rett og slett. Men her har dere mine høydepunkter fra turen. Med litt fine bilder for å spice opp innlegget. Jeg elsket Madrid, men hater spanjoler (de er altfor treige!)

Nå skal jeg sove!

Nattakyss og klemmer fra en Trondheimspike som liker Spania men ikke kan ett kvekk spansk. Jo, jeg kan bestille øl <3

Going back

2011-02-27T06:04:00.000-08:00

Nå er friuken snart omme. Jeg fant ut i dag at jeg har blogget faretruende, og flaut, lite. Så det skal det nå bli en forandring på. Men samtidig så tenker jeg at når jeg er hjemme, da har jeg bare ikke så mye tid til bloggen. Det blir mer familiekvalitetstid og surr enn tid foran skjermen. Og let's face it; familien går foran bloggen. Lett. Jeg har også funnet ut at studium nedprioriteres når man er hjemme på forelesningsfri uke. Det kan ha noe å gjøre med det at jeg har vært en svipptur i Madrid og at jeg da ikke vil sitte med nesen dypt ned i en bok, og at jeg på tog og fly ikke klarer å konsentrere meg i det hele tatt for å verken lese eller gule ut. Så da er det påan igjen med ny driv i morgen. Da skal jeg starte på to nye oppgaver og fokusere på lesing. Kanskje tar jeg også helgen til hjelp? Dersom kjæresten ikke kommer opp neste helg har jeg i hvertfall litt tid til oppgaveskriving da. Så det får gå. Den ene oppgaven har jeg stort sett klar oppi hodet, den andre må jeg finpusse litt på og snevre inn. Men det ordner seg. Nå skal skolelyset fikses og tennes igjen!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som igjen returnerer til studentlivet... <3

Halfway to forty!!

2011-02-24T04:27:00.000-08:00

Jeg har en lillesøster. Jeg har to storesøstre også. Men akkurat nå er det lillesøsteren som skal få litt fokus. Hun heter Maren, og hun hadde bursdag i går. Da ble hun tjue år. Det er ganske mye det. I mitt hode er hun nemlig fremdeles 5-6 år, med rosa boblejakke og musefletter. Men neida. Hun har blitt litt av en fashion-diva. Mye flinkere på sånt enn meg. Derfor er det fint for meg at hun er hjemme nå, fordi da kan hun style meg litt sånn at jeg blir fin også. Ikke feil...

Her er Maren i Thailand, juleferien for 3 år siden eller noe i den duren. Brun og fin (den jævelen...)

Maren, du er ganske awesome. Det er nok ingen som kan skilte seg med å ha verdens beste lillesøster like mye som meg. Vi kan godt krangle, skrike og kjefte, men det tror jeg er fordi at vi er så veldig trygge på hverandre og vårt vennskap. Du er skikkelig all right, og jeg er SÅ glad for at du er hjemme igjen. Det er liksom her du hører hjemme, hvis du skjønner hva jeg mener? Nå går jeg bare å gleder meg til du, Hannah og Fanny skal komme opp på kusinetur til meg i Trondheim jeg. Det blir veldig koselig. Litt trangt om plassen inne på rommet mitt kanskje, men det overlever vi.

Du er verdens herligste lillesøster, og jeg elsker deg SÅ mye!

Store kyss og klemmer fra Trondheimspiken som er veldig glad i lillesøsteren sin <3

The teddybear

2011-02-22T15:23:00.000-08:00

I dag har jeg (endelig) møtt Karma. Hun er hunden til kjæresten til Maren. Eller, babyen til moren hans kan man vel si. Og det skjønner jeg GODT. Hun er en Goldendoodle. Og hun er så SKJØNN!! Nydeligere hund skal man virkelig lete lenge etter altså. Hun ser ut som en stor gyllen kosebamse, og det eneste man har lyst til å gjøre er å kose med henne. Hele tiden. Litt vilter rase, men så absolutt herlig. Og hun røyter ikke, noe som er et stort pluss. Det veier opp for herjingen spør du meg. Åh, Marianne, eat your heart out altså. Hun er SÅ skjønn!

Sister love

2011-02-22T10:01:00.000-08:00

Maren og jeg er ikke helt kompatible. Eller, 99% kan man vel si da. Vi har det med å fyre oss opp over den minste ting, i fem minutter, og så er vi perlevenner igjen. Rart med det egentlig. Sånn som i dag, så klagde jeg på at Maren kjørte for fort i en nedoverbakke. Da fikk jeg streng beskjed om å holde kjeft. Og så gikk det tre minutter, og så var vi venner igjen. Så det går jo fint. I bunn og grunn. Koselig med Maren hjemme igjen. I dag gikk vi en tur over bybroen bort til United Bakeries. Tok med oss Shanka og la henne hos far. Og så fikk vi bil tilbake. Vi handlet inn mat på butikken og så har vi geskjeftiget oss med å lage mat og vaske klær. Og småkrangle litt. Men det er egentlig helt greit. For det er sånn vårt forhold er. Og det er fint det egentlig. Hadde vi vært venner hele tiden så hadde det jo bare vært kjedelig. Greit med litt krydder i hverdagen!

Apropos krydder; nå er det tid for Tikka Masala til middag. Så nå må jeg løpe. Kose dere da...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som er glad for at lillesøsteren hennes er hjemme igjen <3

We are all together again

2011-02-21T13:59:00.000-08:00

Sånn. Da har man sett Madrid. Fine byen, med mennesker som ser ut til å ha all verdens av tid, og derav beveger seg bortover gaten i den betydning. Irriterende for meg som har tilnærmet maur i rumpa når jeg er ute og går. Klarer ikke gå sakte! Dumme spanjolene... Var utrolig koselig å se igjen Maren. Løp mot henne (Hollywood style baby!) på flyplassen og fikk kjempeklem. Huset til vertsfamilien hennes var giga, guttene var herlige og skjønne og foreldrene var veldig snille. Alt i alt herlig vertskap altså. Siste kvelden lå vi på hotell midt på Grand Via, som er hovedgaten i Madrid. Eneste minuset med det hotellet var at air con var dårlig (varm luft uansett gradeanvisning anyone) og Maren og jeg sov dårlig begge to (hun svetta i varmen og jeg var oppe 4-5 ganger med magesjau. Digg!)

Men Madrid er fine byen. Jeg syntes det var morsomt å snakke litt spansk, selv om Maren lo en del av meg og min franske uttale av de spanske ordene. Mange av ordene er tilnærmet det samme, så til slutt kom Maren og jeg frem til at jeg kunne jo bare late som om jeg var fransk, og så håpe på det beste. Gikk jo greit til slutt! Jeg fikk med meg en del Starbucksbesøk, en ny termokopp og mange gateartister. Underholdning på høyt nivå altså! Maren hadde ordnet og styrt med opplegg, og for å nevne noe; Plaza Major, San-Miguel marked, katedralen og palasset, Plaza del Sol, Sushi Club, retiro-parken, Santa Anna-plassen, Hawaiian bar med vulkandrikk (kjempemoro) og masse tusling i søte smågater og makronknasking. Bilder og nærmere beskrivelse kommer senere, når jeg har hodet på rett plass. Man ender nemlig opp med å lide av søvnmangel når man er ute til SENT på natt og står opp syv-åtte om morgenen. Jeg sov i tre timer etter at vi kom tilbake fra Rygge flyplass for å si det sånn. Og poppet en ibux. Stakkar hodet mitt.

Nå skal jeg sove! Kommer sterkere tilbake med bedre oppdatering så fort jeg bare kan. Bilder har jeg også, så GLED dere!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som prøvde iherdig å oppføre seg som en senorita i 4 dager ( men faila?) <3

Eyes glued shut

2011-02-17T18:44:00.000-08:00

Nå er jeg våken. Eller, så våken som det går ann å være etter å ha sovet i snaue fire-fem timer. Jeg sluknet med en gang hodet traff puten, og spratt opp da vekkerklokken ringte klokken 03:00. Ganske så tilfreds med meg selv tenkte jeg at; hey, dette går jo vegen Ida! Men den gang ei. Etter en dusj og et kjapt dykk ned i sminkepungen, sitter jeg nå her med en tom kaffekopp foran meg og er trøttere enn den trøtteste strømpe. Dette kan bli moro. Og kjenner jeg meg selv rett, får jeg ikke sove på flyet heller. Det pleier jeg som regel ikke å gjøre uansett. Så da får jeg bare la det stå tell!

Men det skal jo da i denne sammenheng også sies at jeg i skrivende øyeblikk ikke har særdeles mye imot å være våken og trøtt. Grunnen til at jeg sitter her nå er jo så beyond fantastisk! Det er ikke noe jeg heller ville gjort enn å sitte her nå, nettopp på grunn av grunnen til det. Jeg skal jo til lillesøsteren min! Så Maren, spenn hæla i taket og sett tenna i tapeten, for storesøster kommer snart!!! (og mamma og far da, men jeg føler selv at jeg er viktigst. Regner med at det er det du gjør og...)

kyss og klem fra en reisesyk, og stuptrøtt, Trondheimspike <3

And it feels oh so sweet

2011-02-17T12:26:00.000-08:00

Endelig er jeg hjemme igjen. Det er lite som kan toppe det egentlig. Å få klem av mamma og far. Få god hjemmelaget middag og få sitte i sofaen i armkroken og høre om hva som har skjedd siden sist jeg trådte over dørstokken her hjemme. Togturen gikk greit, bortsett fra at han som satt vet siden av meg fra Trondheim til Hamar stinket røyk og hadde en ånde som var værre enn oppvarmet hundedritt (og mannen sovnet med ansiktet mot meg, så denne stanken fikk jeg i ansiktet i en fire-fem timer.. Takk for det!) Og på toget fra Oslo til Drammen var det en dame som prøvde å få meg til å gi henne plassen min. Hun var 45-50, hadde ingen ryggproblemer eller benproblemet, og hun skulle kortere enn meg. Da sa jeg at "sorry, men du er ikke gammel, du har ikke vondt for å stå, så deg reiser jeg meg ikke for". Og så var hun furten fra Oslo til Asker. Synd, trist, leit....

Fiiine byen min det <3

Sostraaa mi! <3

Og i morgen (les: midt på svarte natta mellom i dag og i morgen) setter jeg meg på flyet for å hente lillesøsteren min. Mamma og far er med de og. Vi skal rocke Madrid i 4 dager til ende lille Maren; hovedsakelig fra vårt hovedkvarter, altså alle Starbucks i hele Madrid. Gleder meg til å klemme Maren igjen. Hun er skikkelig god til å klemme skjønner dere. Og gode klemmer er virkelig ikke noe man skal kimse av her i verden. Virkelig all right er det. Så da har dere lært det i dag og (håper jo for deres skyld at dere kan det fra før, men nevnte det bare sånn for sikkerthets skyld...)

Men nå roper a mor. Hun er stresset til langt ut i fibrene i fingerspissene sine, så da må jeg nok løpe til hennes redning stakkar... Sove godt alle sammen!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som gleder seg til å reise i morgen! <3

New adventures...

2011-02-16T12:07:00.000-08:00

I morgen drar jeg hjemover. Til mamma og far. Åtte timer på tog. Det er så verdt det! Jeg har ikke noe i mot å stå opp halv syv og sitte på tog i åtte timer så lenge jeg vet at mamma og far står på perongen i Drammen og venter med åpne armer klare til knuseklemming. Det skal bli godt det. Noe som famtisk skal bli enda bedre (tro det eller ei) er fredagen. Da setter vi tre oss nemlig på flyet til Madrid og kjære lille Maren! Skal bli rimelig godt å se henne igjen ja... Det må innrømmes.

Jeg har ikke sett Maren siden juleferien (bildet under) og det synes jeg faktisk at begynner å bli en altfor lang stund siden. Nå er det virkelig på tide at Maren kommer hjem! På mandag tar vi henne med oss hjem alle sammen. Gled dere! Jeg vet jeg gleder meg iallefall...

Maren, du er verdens beste lillesøster. Jeg kunne virkelig ikke ønske meg noen bedre, du toppar heile driten! Gleder meg til å klemme deg igjen, og snakke med deg til langt på natt og møte familien du jobber hos og leke med guttene og shoppe med deg og dra på Starbucks med deg og le av/med deg og sist men ikke minst; ta deg med hjem!! Om bare TO dager kommer jeg, så gjør deg klar!

Store kyss og klemmer fra Trondheimspiken som legger ut på en reise i morgen <3

She's just AWESOME!

2011-02-16T09:44:00.000-08:00

Jeg har en venninne. Hun heter Marianne. Når jeg er med henne, er det sjelden jeg ikke ler. Hun er hysterisk morsom og jeg har vært veldig nær å tisse på meg eller miste vekta i brystet når jeg har vært med henne. Vi er litt sånn Knoll og Tott egentlig. Like dævelske hvertfall. Og dette er noe jeg sier med stolthet! For jeg er nemlig veldig glad for at jeg har blitt kjent med denne dama (selv om hun selv trodde at jeg hatet henne i fadderuka. Jeg hadde visst en lei ulempe til å gå min vei hver gang hun kom inn i ett rom... Og jeg ANTE ikke at hun trodde det! Stakkar lille...)

Marianne er også en av mine to faste treningsbuddies. Hun og Stine pisker meg opp av sengen ugudelig tidlig på onsdager og fredager, og mandager trener vi etter skolen. De er fryktelig flinke til å motivere, og jeg kaster meg gledelig på elipsemaskinen når de står og heier. Det er disse damene som har fått meg opp i 40 i benk da for å si det sånn (ja, jeg synes det er bra tenk!).

Marianne, du er et herlig lite vesen. Knarken hadde vært SÅ stolt, og mama zita loves you <3

The magic of the written word

2011-02-15T10:37:00.000-08:00

I dag falt jeg for fristelsen. Jeg hadde penger på konto, flere timer med både tog og fly foran meg, og jeg tenkte; hvorfor ikke? De hadde tre for to på butikken. Jeg gikk inn. Lot fingrene gli langs kantene. Slukte sammendrag på flere av bøkene. Veide dem i hendene. Og til slutt valgte jeg tre. Gleder jeg meg til å lese dem? Gjett om!

Det er noe helt spesielt med bøker. Man kan flykte fra virkeligheten med dem. Inn i sin egen fiksjonelle verden. Hvor man ikke trenger å bry seg om noe annet enn akkurat det man leser. Man ser for seg hvordan personene i bøkene ser ut, man er som flya på veggen i livene deres. Og det er det jeg elsker. Jeg elsker at man kan flykte fra sin egen verden. Jeg elsker lukten av bøker. jeg lyden når jeg blar om i en helt ny bok. Jeg elsker følelsen av å vite at jeg har bøker som bare venter på å bli åpnet, og slukt, fra ende til annen. Jeg elsker å lese...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som gleder seg til sine nye eventyr <3

Here come the scissors!

2011-02-15T09:06:00.000-08:00

Jeg hadde ikke klippet meg siden sist april, og håret mitt hadde mildt sagt sett bedre dager. Så i dag, da jeg var i byen, fant jeg ut at; hvorfor ikke? Så jeg løp innom Ruby (rett over gaten for Trondheim Torg, ved siden av Brukbar) og hørte om de hadde en ledig time. Og det hadde de! Så, kvart på fire satt jeg i stolen og frisøren gikk løs på håret mitt. Og jeg ble SÅ fornøyd med resultatet!

Etter: håret har blitt halvert (så ut som det lå orangotangbarn på gulvet rundt frisørstolen da hun var ferdig....) og jeg er skikkelig fornøyd!

FØR: Håret mitt så ut som en høysåte, og jeg var absolutt ikke fornøyd...

Så alle sammen, Ruby er virkelig verdt pengene! De er dødsflinke hele gjengen! Jeg ble utrolig fornøyd iallefall. Tror det er den første gangen en frisør faktisk har hørt etter når jeg har forklart hvordan jeg ville ha det. Kjempedigg!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som er utrolig fornøyd med det nye håret sitt... <3

Gonna get pumped!

2011-02-15T03:38:00.000-08:00

Jeg meldte meg som blodgiver i fjor høst. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte være i karantene i tre måneder fordi jeg akkurat hadde fått kjæreste. Greit det. Så fikk jeg gitt blod én gang etter den karantenetiden, før sommerferien banket på døren og lokket meg hjem. Så ringte de meg tre-fire ganger og lurte på om jeg ikke kunne komme og gi blod, ettersom min type kan gis til alle (jeg har O), men det kunne jeg jo ikke fordi klinikken var i Trondheim og jeg var i Drammen. Så fikk jeg kyssesyken, og med den fulgte enda seks måneder i karantene. Men i dag dere! I dag skal jeg gi blod!

Sånn ser det ut når man gir blod. Nålen er kjempestor, men det gjør ikke vondt å sette den inn i det hele tatt. Etterpå er man litt svimmel, men man får kjeks og appelsinjuice, så det går greit.

Nå skal jeg straks spenne på meg skoene mine og tusle ned til St Olavs- for å bli pumpet. Gleder meg litt egentlig. Føler at jeg gjør noe virkelig snilt noe når jeg er ferdig. Blir litt mer glad i meg selv på en måte. Deilig til meg det. Og for dere andre som er blodgivere; når dere er ferdige, så gi de pengene for den tingen dere kan få, til barneavdelingen. Du trenger vel ikke et håndkle til gjør du vel? Barneavdelingen trenger all støtte den kan få. Gi til barna, drit i deg selv! Det gjø jeg. Og da blir damen bak skranken alltid så glad. Koselig.

Nei, nå skal jeg pumpes. Vi snakkes!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som snart er litt blodfattig <3

Sleepless in Seattle

2011-02-15T00:57:00.000-08:00

I natt sov jeg ikke. I det hele tatt. Jeg kastet meg rundt femti ganger, jeg prøvde å telle sauer (kom til 345 før jeg ga opp), jeg drakk et glass med varm melk, og jeg prøvde å gjenta til meg selv "du er trøtt, du er trøtt, du er trøtt". Men, det gikk ikke. Jeg sovnet seks, og vekkerklokken ringte halv syv. Da var det minimale odds for at jeg skulle komme meg opp på skolen altså. Hodet mitt funket ikke, så jeg så virkelig ikke poenget med å late som om jeg fulgte med på hva foreleseren sa. Så, jeg sov litt i stedet. Og nå føler jeg meg mye bedre. Jeg hater disse gangene jeg ikke får sove, det er maks tortur!! Mamma, jeg har det fra deg vet du...

Jeg har også funnet ut at jeg har et ish hektisk program før jeg drar til Drammen på torsdag. I dag skal jeg gi blod klokken ett, så skal jeg møte en venninne, og så skal jeg på Disney-kveld hos Sindre og Knut. Når jeg er ikke helt sikker på da, men det finner vi ut i løpet av dagen. I morgen skal jeg opp på skolen for å trene, og så på forelesning, og så skal jeg hjem, småpakke litt, og så på Circus Khaoom i storsalen på Samfundet. Det er aller første gang storsalen, som er designet som en sirkus manesje, faktisk brukes av et sirkus. Åh, jeg GLEDER meg! Og så skal jeg hjem, pakke ferdig, og så bort på bakklandet og spise middag der. Og så hjem og sove, før jeg må opp syv på torsdag for å ta toget som går klokken halv ni. Skal bli litt godt å komme hjem nå også merker jeg altså... Klemme litt på mamma og far, og så dra til Madrid for å klemme litt på Maren også. Koselig!

Kyss og klem fra en ganske så søvnig Trondheimspike <3

I'll just snuggle up in here for a while...

2011-02-14T08:50:00.000-08:00

Om vinteren har jeg hva kjæresten kalder kulde-fingre. Jeg har altså kalde hender. hele tiden. Bare jeg tenker på å gå ut døren fryser jeg på hendene. Og votter? Det hjelper ikke en døyt. Jeg er rett og slett bare dømt til å ha kalde hender. Og føtter forsåvidt. Derfor er jeg rimelig fornøyd når kjæresten er på besøk, og han sovner før meg. For da merker han ikke om jeg varmer meg litt på han. bare sniker beina innunder dynen hans liksom. Han er min egen personlige varmeovn. For er det én person som er varm, ja da er det han!

Sånn ish er hendene mine gjennom vinterhalvåret. Konstant...

Jeg kan jo skjønne kjærestens lette frustrasjon når jeg prøver å smigre meg til å legge mine istapper av noen hender på magen hans for å varme meg. Men i mitt hode er det et kjæresteprivilegium, rett og slett. Han må jo være så glad i meg at han kan tåle noen sekunder med sentrert kulde vel? Og som regel er han snill og lar meg gjøre det. hvis han ikke sover da. For da gjør jeg det som regel uansett...

Kyss og klem fra en Trondheimspike med hender som isklumper <3

Wish I could...

2011-02-14T08:20:00.000-08:00

Jeg har en kompis. Som heter Thomas. Og som er så heldig at han er skikkelig flink til å ta bilder. Jeg skulle ønske jeg kunne ta bilder som han. Han brude bli fotograf. Og spesialisere seg på Fisheye. Jeg elsker Fisheye. Fine oppfinnelsen. Runde bilder, hvorfor ikke? Men jo, tilbake til Thomas da. Talentfulle Thomas. Marianne og jeg sikler etter kameraet hans hver gang vi er med han. "Vi vil også ta bilder" sier vi, som furtne treåringer som ikke får leke med mammas sminke. Men Thomas er snill. Han sier ikke nei. Og så sitter han der. Med 1254 bilder. Etter én kveld. Fordi vi fikk leke med kameraet hans.

Dette bildet har Thomas tatt. Jeg elsker blomster. Så derfor elsker jeg dette bildet. Fine bildet. Flinke Thomas. Jeg vil og ha speilrefleks. Og Fisheye. Men jeg har ikke penger. Og hadde jeg hatt et speilrefleks hadde jeg nok aldri turt å ta det med meg ut. Iallefall ikke på fest. Nei hjelpes. Kamera på fest er risikosport. Hadde jeg hatt et speilrefleks hadde det ligget pent i boksen sin. Men da er jo liksom hele poenget med å eie et borte...

Thomas har tatt bilde av Marianne også. Fine Marianne. Og flinke Thomas. Marianne er flink til å hoppe. Hun anstrenger seg ikke i det hele tatt. Jeg hadde sett ut som en oppblåst padde på et sånt bilde. Derfor prøver jeg å unngå å hoppe. Står helst stille egentlig jeg.

Jeg vil også kunne ta kule runde bilder av Nidarosdomen. Og froskehoppende mennesker foran. Men med litt lille kamera går ikke det. Fordi det ikke har en sånn funksjon. Thomas sitt har det. Derfor kan han ta sånne bilder. Jeg vil være med neste gang de har fotoshoot kjenner jeg. Jeg vil også tas bilder av. Jeg liker å bli tatt bilder av. Søstrene mine sier at jeg har en fast pose. Gjør ikke noe det. Så lenge det blir fint. Og med pose, da blir det som regel det...

Thomas, I want to be like you!

Kyss og klem fra ei Trondheimspike som skulle ønske at hun hadde, og kunne bruke, speilrefleks <3

A little lightheaded...

2011-02-13T14:49:00.000-08:00

Må beklage laber blogging denne helgen, men jeg har (etter egen mening) en fryktelig god grunn. På onsdag fant jeg nemlig ut, sammen med kjæresten, at jeg skulle komme ned til han på besøk i stedet for at han skulle komme opp (til en forandring). Så jeg bestilte togtur til påfølgende dag og befant meg torsdag ettermiddag i hans armer. Ubeskrivelig deilig. Så, jeg fokuserte altså mer på han enn på bloggen i helgen (som seg hør og bør selvfølgelig). Og det var utrolig koselig og avslappende (og litt kaldt... I går var det 28 kalde...)

Merker at det blir en del toging på meg fremover. På torsdag setter jeg meg nemlig igjen på toget. Da bærer det hjemover for å ta flyet til Madrid på fredag med mor og far. Vi skal som tidligere skrevet hente lille Maren. Og da slang vi med oss tre-fire dager i Madrid for good measure. Virkelig ikke feil spør du meg!

Men nå er det natten og mørkt, og jeg har store planer om å lulle meg inn i drømmeland med sovemasken godt trukket ned over øynene. Jeg kommer sterkere tilbake!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som føler at sengen er altfor stor når hun sover alene... <3

What to do?

2011-02-08T09:22:00.000-08:00

Når man kjeder seg, da gjør man de underligste ting. Man lakkerer neglene svarte. Man finner ut at man skal rydde i klesskapet. Man danser rundt i raggsokker til "Voi Voi". Man prøver på seg alle sommerkjolene sine og krysser fingrene for vår og sommer. Man ser på gamle bilder på dataen. Man leser litt bok. Man sjekker alle bloggene på nettet flere ganger på rad, i håp om at noen av dem har skrevet noe nytt de siste fem minuttene. Man leser VG femten ganger. Man leser Dagbladet 20 ganger. Man er til og med innom Se og Hør sine nettsider. Man lager te. Man lager kaffe. Man finner ut at man skal lage middag. Man spiser middag. Man ser på gamle episoder av HIMYM i håp om å finne en episode man ikke har sett på en stund. Man finner ingen episode man ikke har sett på en stund. Man får vondt i hodet. Man tar en paracet. Man venter. Til klokken blir åtte. Til gåtur i Trondheim. Man kjeder seg så mye at man gladelig trosser haggel for litt vennskapelig snakk. Da kjeder man seg mye da...

Remember me?

2011-02-08T05:11:00.000-08:00

Når noen forsvinner fra livet ditt for godt, er det etter hvert vanskelig å huske dem. Det blir vanskeligere å huske stemmen, hvordan det kjentes ut å holde dem i hånden, hvordan de luktet eller hvordan de så ut da de smilte. Mange mener det er tidens tann. Jeg tror det er mangel på gjentakelse. Jeg har problemer med å huske hvordan mormor luktet. Jeg bare husker at det var verdens deiligste lukt. Jeg begynte å gråte da jeg oppdaget at klærne etter henne, som mamma hadde arvet, hadde sluttet å lukte som henne. Hadde det vært opp til meg skulle vi ha lagret de klærne i luftfrie poser og bevart lukten for evig. På den måten kunne jeg bare ha gått inn og luktet når jeg ville. Så kunne jeg ha husket. På ordentlig, ikke bare på liksom. For det er den følelsen jeg sitter igjen med innimellom; at jeg bare husker henne på liksom...

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er veldig god i det å takle sorg, eller at jeg har monopol på å være ordentlig trist. Det er flere enn bare meg som har mistet noen de er glade i. Og alle har vi forskjellige måter å håndtere sorgen på. Det som er likt for alle, er at det gjør ubeskrivelig vondt å miste noen som sto en nær og som en var glad i. Når den personen plutselig ikke er der lenger, verken på bursdager, i ferier eller på julaften, da merker man tomrommet. Hjelper det noe dersom jeg sier at man etter hvert merker tomrommet, men da også samtidig kjenner på gleden og kjærligheten ved den man har mistet? Det heter jo så fint at "tiden leger alle sår", men det jeg heller tror er at tiden får store sår til å virke mindre. Jeg tror ikke at man noen sinne fullstendig kan fjerne det tomrommet i hjertet etter noen man var virkelig glad i, noen man elsket. Nettopp fordi man ikke kan fjerne den personen fra hjertet sitt. Og en del av det å være glad i noen er også, etter min mening, å kjenne på sorgen. Jeg kjenner fremdeles på sorgen av å miste mormor, 8 år etter hennes død.

Det jeg tror jeg prøver å si er vel at dersom du kjenner noen som har mistet noen som står dem nær, ikke press. La dem håndtere sorgen på egen hånd, la dem vite at du er der for dem, og la dem komme til deg. Vi håndterer som sagt alle sorg på hver vår måte, og da blir det veldig feil om jeg skal fortelle deg hvordan du skal sørge over tapet av en god venn eller et familiemedlem. Men du skal vite at jeg alltid er her for deg. Uansett. Og har du akkurat mistet noen som sto deg nær og som du var veldig glad i, da føler jeg at ord kommer til kort. De vanlige frasene med "h*n har det bedre der h*n er nå" og "kanskje det var best på denne måten?" er etter min mening ren humbug. Det er setninger som er funnet opp av de som virkelig ikke vet hva de skal si. Det holder lenge å si at man kondolerer, eller rett og slett bare gi en god klem eller stryke litt på ryggen. Og når den du kjenner er klar for å prate om det, og vil prate med deg, da skal du stå der med åpne armer, og du skal lytte. Du skal tilby kleenex, varm te og stryking på ryggen til den store gullmedalje. Du skal ikke komme med råd med mindre den andre spør etter det, og du skal hvertfall ikke trekke frem egne erfaringer ved sorg. Vi er alle forskjellige, og vi trenger å bli hørt når vi sørger. Så lytt. Til den andres stemme, ikke lyden av din egen...

Kyss og klemmer fra en Trondheimspike som kjenner på sorgen <3

Thought you were gone...

2011-02-07T22:02:00.000-08:00

Kjære snø. Jeg trodde vi hadde blitt enige jeg. Vi var ferdig for denne gang. Du lovte jo at du ikke skulle komme tilbake før neste vinter. Men du er tydeligvis ikke så glad i å holde løfter du. Nei, det er du ikke. For du kom i dag du. På overraskelsesbesøk. Så nå må jeg ta på meg boblejakken min. Den jeg trodde jeg kunne henge vekk. Føler meg litt sviktet. Jeg var så innstilt på vår, gåsunger og påskeliljer. Og så kommer du tilbake og ødelegger alt det. Har du ikke litt dårlig samvittighet nå? Synes du ikke at du bare burde gå din vel? Jeg trodde virkelig at vi hadde en fin avtale jeg. Du skulle forsvinne tilbake til Nordpolen, og så skulle jeg få varmere vær så jeg kunne legge vekk ullstilongs, boblejakke og støvletter. Er det så gæli av meg å ville gå i ballerinasko, knebukser og leggings? Jeg orker ikke fryse mer kjære snø. Du må dra din vei nå. Jeg trodde vi var enige...

Beautiful bliss

2011-02-07T12:59:00.000-08:00

Jeg har aldri skrytt på meg å være høykulturell. Virkelig ikke. Jeg er faktisk veldig glad i såkalt "chick-lit". Altså jentelitteratur. Kompisene mine mobber meg for det, men det blåser jeg en lang trompet-marsj i. Jeg elsker følelsen av en ny bok i hendene, lukten av den når jeg vifter sidene i den og den glossy utsiden. I fare for å høres veldig overfladisk ut; alle de fine fargene ser så fine ut i den sorte bokhyllen min. Og jeg elsker selve bøkene! Handlingene, personene, intrigene, historiene og eventyrheten. Og det at det ALLTID er en happy ending.

En av mine yndlingsforfattere heter Sophie Kinsella. Hun har skrevet en hel serie om Becky Bloomwood, som er en shopaholiker. Og jeg falt hodestups for dem da mamma kjøpte den første til meg. Jeg formelig spurtet inn i boken og begravde meg i sidene. Tror jeg brukte fem dager på den første boken hennes. Og siden det har jeg lett etter andre bøker av henne. For en uke siden fant jeg ut at det hadde kommet en ny bok av henne; Mini Shopaholic. Og den måtte jeg ha. Men, til min store sorg, var det INGEN av bokbutikkene i Trondheim som hadde den inne (og ja, tro meg, jeg sjekket ALLE...). Men så var det en snill mann som kom til min redning og fortalte meg at jeg kunne bestille den! Så nå har jeg sittet den siste halve timen med denne herlige boken i sofahjørnet mitt, under det grønne pleddet mitt, med varm te i den turkise koppen min fra Starbucks. Og jeg har storkost meg! Det er virkelig de små gleder som teller altså. Jeg har god samvittighet for at jeg har vært på helvetestrening, og jeg har følelsen av at jeg har fortjent å kose meg med boken til Sophie. Elsker måten hun skriver på.

Om du der ute er av samme kaliber som meg og er like glad i meningsløse, men samtidig så fantastiske, bøker, så anbefaler jeg denne serien på det sterkeste! Du kommer til å elske den like mye som meg...

Og ja Christian, jeg vet at du mener at jeg har en snever boksamling, og at du er skuffet over at jeg ikke leser føere "større" bøker. Men jeg har virkelig ingen interesse av å lese Hamsuns "sult" eller andre megatørre bøker. Det var det VGS var til for det...

Kyss og klem fra en Trondheimspike i shopaholic bliss <3

What?! Muscles where?!

2011-02-07T10:59:00.000-08:00

I dag har jeg prøvd noe nytt. Det het Corebar. Og det var Stine og Marianne som dro meg med på det (hvem ellers?). Kort fortalt er det en treningsøkt på 45-60 minutter hvor man ved hjelp av en såkalt "corebar" trener coremuskulaturen, eller de indre musklene, i kroppen. Jeg troppet opp i god tro jeg, og merket etter 30 minutter at jeg hadde et sterkt ønske om å kaldkvæle instruktøren med den forbannede corebaren. Fy fader så tungt! Kjempebra trening, men tror nok at jeg trenger et par timer på meg til å få til kombinasjonene (vri den veien, kne hit og tå dit. herremegrundt altså... advanced stuff!) Hele poenget er at du stadig skal jobbe med å stramme opp for å jobbe i mot corebaren... Jeg strammet opp for harde livet, og kjente deg skikkelig i magen, bena og ryggen. Så er godt fornøyd med dagens innsats. Forlot Gløs treningssenter med blodsmak i munnen og litt gele i beina, men i godt humør.

Det er en ting jeg lurer på med tanke på disse treningstimene. Det er så veldig ofte at instruktørene snakker til oss som om vi er tre år og skal ha "eventyrstund" på koseteppet i barnehagen! Og jeg kjenner at gjør meg mektig frustrert. Hvorfor skal de på død og live snakke med kosestemme og omtrent bruke babytalk? Kan de ikke bare snakke til oss som det vi er; altså voksne (vi later iallefall som om det er det vi er...). Kjenner at det nøkker i irritasjonsnerven i nakken når instruktøren åpner munnen og spyr ut "koseinstrukser"... Trenger ikke det når du står der og svetter verre enn en overvektig engelskmann på sydentur vet du. Nei, takke meg til for strenge, korte og konsise instrukser. Neste mandag er det Puls step! Der blir man behandlet som om man er den alderen man faktisk er...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som kommer til å være hinsides støl i morgen <3

love and other gooey stuff...

2011-02-07T06:03:00.000-08:00

Er du jente, så har du sikkert fått med deg hvilken dag det er som snart står og banker hjertelig på døren; 14 februar er Valentine's day, eller alle hjerters dag, som den heter så fint på norsk. Av en eller annen grunn bryr ikke gutta seg nevneverdig om denne dagen. Vi jenter må titt og ofte hinte, nudge og regelrett sparke gutten i rumpa for at han skal fatte hva det er vi vil på Valentine's Day. Og Valentine's Day kan bli helt fantastisk den. Det vi i dagens samfunn må tenke på er at man ikke kan sette en prislapp eller merkelapp på kjærlighet.

En av de største dagene i kommersialitetens kalender er nemlig valentinsdagen. Den troner høyt der oppe ved siden av morsdag, farsdag og julaften. Og er det noe disse folka er flinke på, så er det å tjene penger på dager som denne. Det er, per dags dato, reklameplakater over HELE Trondheim som viser forskjellige tilbud og salg, og ALLE knyttes opp mot valentinsdagen. Og folk faller som fluer for det! Det er det jeg ikke skjønner. Hva skjedde meg hverdagsromantikken? Venninnen min, Janne, skrev et innlegg som jeg må innrømme at inspirerte meg til å skrive dette jeg nå skriver til dere. Der påpeker hun at hun savner hverdagsromantikken, og jeg må si meg hjertens enig med henne. For folkens, det er ikke hvor stor lommeboken din er som teller i et forhold. Det er hvor stort hjertet ditt er...

Er du i et forhold, er det ikke nødvendigvis slik at kjæresten din vil at du skal bruke masse penger på han/henne. Det er ikke alltid at den kommersielle veien er den rette veien. I fjor fikk jeg både kort, gave og blomster av kjæresten på valentinsdagen. Og kan dere gjette dere til hva det var jeg ble gladest for? Kortet! Fordi at der hadde han tegnet ett hjerte, og det smeltet jeg helt av. Og vår valentinsdag i fjor var ikke av den "tradisjonelle typen". Vi ble stuck med en fyllesyk kamerat hele dagen, som bare klaget... Romantisk ikke sant? Og i år er det ikke sikkert at jeg får feiret med han i det hele tatt, fordi dagen faller på en mandag, og da regner jeg med at han er på jobben. Og vet dere hva? Så lenge jeg får gitt han kortet fra meg, som jeg har skrevet helt selv (kjøpte altså ikke et sånt Hallmark-kort med klissete rim i...) er jeg fornøyd. Fordi det eneste jeg vil ha ut av valentinsdagen er at han vet akkurat hvor mye jeg elsker han...

Og for dere som ikke har kjæreste, så trenger ikke valentinsdagen være en kjip dag. Tvert imot! Gjør det til en DEG-dag! Bruk dagen på å gjøre akkurat det DU vil. Om det er et spabesøk, middag med gode venner, se en kul film på kino eller bare bli hjemme med en god bok er rivende likegyldig. Bare du fyller dagen med det DU vil og det DU føler for. Tro meg, det vil få dere til å føle dere så bra. Det var det jeg pleide å gjøre før jeg fikk kjæreste. Venninnene mine og jeg samlet oss med en flaske vin, god mat og en koselig film, og så koste vi oss sammen. Gi det et forsøk...

Det jeg prøver å få frem er at Valentinsdagen ikke er dagen for å briefe med hvor mye penger du har, det er ikke om å gjøre å kjøpe inn masse ting og bruke masse penger. Det går på å vise kjæresten din, eller en venn, hvor glad du er i han/henne. Det går på å gjøre/gi noe som du vet at kjæresten/vennen din vil sette STOR pris på, og elske. Og om det er et kort, en klem, en god samtale, en gave eller et kafé-besøk, så husk at det er tanken som teller...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som er glad i Valentinsdagen , og som vet at det er tanken som teller... <3

Celebratin'

2011-02-07T00:22:00.000-08:00

Einar hadde bursdag i helgen han. Og på torsdag fikk jeg kjærestebesøk. Fredag var jeg på trening. Med Stine og Marianne. Det var bra. Så lagde jeg kake til Einar og muffins, og så gikk jeg til byen med Katrine for å møte kjæresten og noen kompiser. Kompisene hadde stukket. Men, jeg fikk kaffe med Katrine, som har vært superopptatt med iSfit i det siste, så det var koselig! Så gikk vi til Bakklandet, hvor vi satt ish en time før kjæresten og jeg stakk til kompisene hans på vors. Åtte gutter og meg. Blir jo rett og slett ikke bedre? Veldig koselig kveld, med Lille London-besøk og så Downtown. Vi var hjemme halv tre, og da var jeg dødtrøtt. har jo ikke vært så lenge ute siden før kyssesyken (altså før juni) så jeg var rimelig klar for sengen. Men da skulle kjæresten ha ostesmørbrød, og det ville han at vi skulle lage "sammen". Joda, sammen du liksom...

Lørdag dro vi relativt tidlig bort til Bakklandet, hvor vi skulle spise og slappe av før vors. Og FOR et VORS! Litt over 20 mennesker i den leiligheten, det ble trangt og godt... Utrolig hyggelig! Var en del mennesker der som jeg ikke hadde sett på en stund, så det var gøy. Vorset ble etterfulgt av Familien, hvor det ble en del dansing og hoing, og mer øldrikking. Moro for unga det! Da dro vi hjem relativt tidlig. Søndag var daffedag, kjæresten dro til mor og far rundt tre-tiden, så da satt jeg igjen alene i leiligheten. Litt rart egentlig. Men men, det ordnet seg. Er litt snålt å bli vant til å "ta var på" noen og så plutselig sitter man der alene da. Men klokken fem møtte jeg Einar, Kristin og Arne på Graffi for middag, og så dro vi på Bakklandet etterpå (gutta skulle se Superbowl...) hjemturen gikk derfra i ti-tiden sammen med Katrine (takk gud, ellers hadde jeg kjedet meg i hjel! Hater å gå hjem alene...). Og så var det dusj, lese og rett i sengs, før kjæresten ringte og så var det natten og mørkt.

Der har dere en kjapp oppdatering av min helg. Nå er det skole etterfulgt av trening (Core Bar på Gløs, Marianne og Stine anbefaler tydeligvis. Blir spennende...)

Kyss og klem fra en Trondheimspike som hadde glemt hvor gøy det er på byen noen ganger <3

New adventures

2011-02-03T01:22:00.000-08:00

Om to uker skal jeg til Madrid, for å hente lillesøster. Sammen med mamma og far. Jeg har ikke vært i Madrid før jeg, så dette blir spennende. Maren snakker om Starbucks, kjempestort marked, gigantiske kjøpesentre, parker, flott hus, idiotiske og gale Spanske sjåfører, fantastiske restauranter, himmelsk sushi, flotte bygninger og gamle statsskatter. Og jeg gleder meg!

Det har seg nemlig slik at lillesøsteren min ikke likte Madrid så mye som hun trodde at hun skulle. Og så savner hun kjæresten sin, vennene sine og familien sin. Så da sluttet hun. Like så greit spør du meg, fordi at da kommer hun tilbake til Norge, til meg. Og så kan hun og kusinene komme på kusinebesøk på våren! Det er så absolutt ikke feil altså! Jeg gleder meg så sykt til å møte henne og ha min egen lille personlige guide rundt i Madrid, med shopping, kultur og Starbucks som hovedpunkter på listen!

Maren er verdens aller beste lillesøster, og det har faktisk vært litt feil at hun har vært i Madrid. Jeg kan, med hånden på hjertet, si at jeg aldri har fått en like stor klem som den jeg fikk da vi så hverandre i juleferien. Og det var så godt! Og koselig. Vi kranglet ikke EN gang i juleferien, hvertfall ikke med hverandre (mamma var den som fikk gjennomgå...), og det sier sitt med tanke på hvor mye vi har savnet hverandre. Vi pleier nemlig å krangle skjønner dere.

En typisk "første samtale" mellom Maren og meg når jeg kommer hjem til Drammen er:

Maren henter meg på toget, og jeg setter meg inn i bilen. Jeg begynner å prate, stille spørsmål og generelt oppdatere henne. Så går det to minutter:
Maren: Åh herregud! Kan du ikke holde kjeft?! Vent med å snakke så jævlig mye til du er sammen med mamma, som faktisk VIL høre alt det dritet her...

Yes da. Det er lillesøsteren sin det. To minutter er hittil vår rekord på å starte en krangel. Og da var vi ikke engang ute av parkeringsplassen på togstasjonen! Men vi velger å tenke at grunnen til at vi krangler er at vi er så glade i hverandre at vi kan krangle så busta fyker, men samtidig være verdens beste venner etterpå (det er iallefall min teori...)

Joda, lillesøsteren min er et lite fantastisk menneske, og jeg elsker henne. Og selv om Madrid-opplevelsen har vært litt kjip innimellom, så har hun snakket veldig varmt om familien hun har bodd hos og jobbet for (de har verdens SØTESTE gutter), om Starbucks og shoppingmulighetene. Så don't mind if I come! Jeg gleder meg til å gå gjennom customs på Madrid flyplass og se Maren stå der og smile og hoppe opp og ned av glede når hun ser oss. Det skal bli så utrolig deilig å klemme henne igjen!!!

Maren, du er verdens aller, aller, aller, aller beste lillesøster, og jeg gleder meg helt hinsides til å se deg igjen! Så da vet du det.

Magda LOVES you!

Kyss og klem fra en Trondheimspike som er klar for sitt nye spanske eventyr <3

I don't know how they do it

2011-02-02T13:55:00.000-08:00

I dag har jeg gått i regnet. Og jeg har gått i solen også. Høres det rart ut? Ikke for meg. For jeg bor i Trondheim. Og her skifter været fortere enn en kameleon skifter farger. Det er syke tilstander. Egentlig burde jeg jo være glad for at det regner, fordi det betyr at det ikke snør. Og jeg er klar for sommer, så jeg favoritiserer faktisk regnet over snøen for tiden. Men jeg er samtidig litt skuffet over meg selv. Man skulle tro at jeg etter snart 2 år som Trondheimer hadde klart å venne meg til tanken med å ta med meg en paraply hver gang jeg forlater leiligheten. Men nei. Det har ikke jeg fått med meg enda. Ting tar tid tydeligvis. Så det får bare være...

Grunnen til at jeg gikk i regnet, og det i litt over en time og faktisk, var at jeg var ute og gikk tur. Med Marianne, Stine og Kristin. Og Tara da, hunden til tante og onkel. Hun er kjempesøt, tre år gammel og bitteliten. Til engelsk setter å være da selvfølgelig. Først var det middag hos tante og onkel, og så tur med jentene og Tara etterpå. Til Mariannes store glede. Hun er überallergisk mot hunder, men var den på turen som var mest oppi snuten på bikkja. Godt for henne det da. Og om hun trosser hovne øyne og snufsegurinese fordi hun vil kose Tara, så skjønner jeg for all del det. Tara er jo så nydelig! Men joda, så vi gikk i regnet vi da. Og det var koselig det, selv om vi ble veldig våte. Men jeg hadde hette mamma, så det gikk bra da.

Og nå ligger jeg på sofaen under pleddet mitt med film og varm te. Man blir kald av å gå i regnet skjønner du. Spesielt i februar. Det ække akkurat varmt her enda for å si det sånn. Men jeg overlever. Alt er bedre enn 15-20 minusgrader og bitende vind som river i håret og svir i nesa. Da tar jeg gladelig regnet. Jeg skal omfavne det, be det om å aldri forlate meg, om det betyr at jeg ikke trenger å gjenoppleve del helveteskulden vi hadde her i november-desember i fjor. Nei, nå er jeg drittlei av snøen, og jeg vil ha SOMMER! Ihvertfall varm vår, sånn at jeg kan sitte i parken eller på marinen og grille med jentene i solen, på pledd, med kubbespill, sommerøl og latter. Det hadde vært fint nå det.

Kyss og klem fra en Trondheimspike som er beyond klar for sommer <3

Friend for dinner

2011-02-01T12:19:00.000-08:00

Neida, jeg har ikke spist en av vennene mine. Jeg er kanskje mye rart, men kanibal? Nei takke meg til for kylling og ikke-menneskelige råvarer! Jeg er da ikke ekkel heller... Nei, jeg har hatt Arne på middag i dag. Da kjæresten var her i helgen lagde jeg en uhorvelig stor mengde med lasagne, som jeg nå satt igjen med. Så den fikk Arne gleden av å hjelpe meg med å spise opp. Og han kom gladelig og han. Vi spiste god mat (neida, ikke selv-skryt... hehe), pratet og koste oss, og lo oss fordervet av Big Bang Theory. Veldig koselig kveld indeed!

Dette er ikke maten Arne og jeg lagde, dette er noe Einar og jeg slang sammen en kveld i forrige uke. Følte liksom at et matinnlegg trengte et matbilde skjønner du...

Alt i alt har dette vært en finfin dag- skole (to forelesninger i samme slengen, rett etter hverandre. Slitsomt til tider, men i dag var det bra), og så hjem og vaske klær. Ble ikke ferdig, så undertøyet står for tur i morgen. Og, i morgen skal jeg på middag til tante og onkel, med fetter og hans kone og to barn. Så det blir utrolig koselig. Skulle jo egentlig på jentekveld til Marianne, men hadde faktisk HELT glemt at jeg allerede hadde lovt meg bort til tante og onkel. Så dermed er jeg dobbeltbooket, men jeg vet råd; middag hos tante og onkel klokken fem, og så er vi sikkert ferdig der rundt åtte, og så svisj rett bort til Marianne. Null stress, I fix! Så i morgen blir en relativt bra og sosial kveld gitt! OG, tante og onkel har hund, så jeg får kost med den også! Vinn-vinn!

Nå tar jeg kvelden her i min lune lille hule. God natt alle sammen =)

Kyss og klem fra en übersosial Trondheimspike <3

Vino!

2011-01-31T12:16:00.000-08:00

På fredag var vi som jeg nevnte i det forrige innlegget, hos Tonje på vinkveld. Marianne, Kristin og jeg troppet opp med vinflasker, godt humør og ost til kjeksen. Og det ble en knallkveld!

Tonje koser med sin kjære lille Gaia. <3 Nydelige lille vesenet!

Jeg fikk også kose litt, og dette bildet er nå mitt nye profilbilde. Fine Gaia <3

Vi drakk selvfølgelig vin, masse vin. Det må til når damene møtes og vi har vinkveld. Vi leker ikke klubb, tross alt...

Mariannes geniale idé da vi skulle ta gruppebilde. Vi skulle hoppe! Tror vi tok femten hoppe-bilder, og dette er det eneste hvor ikke alle ser ut som totalt retards. Ahhh, minner... <3

Marianne, som er hyperallergisk mot hunder, var den som var nærmest Gaia. Heldigvis gikk det bra. I tillegg troppet hun opp med tom allergimedisin. Kjempesmart! Lenge leve smarte løsninger eller hva Marianne?

Disse bildene viser noen av høydepunktene fra kvelden. Det var mange, tro meg. Vi lo, tulla, snakket alvorlig og viktigst av alt; vi konsumerte uhorvelige mengder med vin. Men det var så verdt det. Og jeg håper virkelig ikke at det blir så lenge til neste gang. Det er så koselig når vi først får det til!

Kyss og klem fra Trondheimspiken som elsker alkoholklubben sin <3

Surprise baby!

2011-01-30T23:36:00.000-08:00

Denne helgen har bestått av kun gode opplevelser. Det begynte på fredag. Kristin og jeg sto i leiligheten og gjorde oss klare til å dra til Tonje. Da ringte telefonen min. Det var kjæresten, som lurte på hva slags planer jeg hadde i helgen. Jeg forklarte, og han lurte på hvor lenge jeg skulle være hos Tonje. Da jeg svarte at det nok ikke ble senere enn den siste bussen, sa han at det var bra, fordi han kom nok til å være i Trondheim rundt ti-elleve tiden på kvelden, og kunne jeg da møte han? Jeg hoppet omtrent i taket av glede! Han skulle nemlig egentlig ikke komme før neste helg, så dere kan tro jeg var fornøyd da han bestemte seg for å troppe opp en uke før. Så da var det først en kjempefantastisk kveld hos Tonje med jentene (bilder kommer senere) etterfulgt av et etterlengtet møte med min kjære. Det var så koselig!

Lørdag var rolig og koselig. Arne og jeg dro til Bakklandet, så tok jeg med meg Kristin på Solsiden. Vi kjøpte bursdagsgave til Einar, klær, sminke og alkohol. På under en halv time! Ny rekord for min del iallefall... Så møtte vi guttene på Rabarbra, og så gikk Arne og jeg hjem. Vel hjemme fant vi ut at vi ikke orket å dra ut, så da ble det bare en koselig hjemmekveld for vår del. Kjempedeilig synes jeg. Vi koste oss med god mat, litt godteri og film (etter flere forsøk på å finne en som vi begge likte da vel og merke... Tok tid!)

Søndag lå vi og slappet av, så How I Met Your Mother, og så dro vi oss til Bakklandet. Der møtte vi Stine, Thomas og Marianne på Choco Boco, og etter en god time der tuslet vi opp til Einar og Kristin. Der satt vi en god time, og så gikk vi hjem. Jeg lagde lasagne, fra SCRATCH, for første gang, og den ble veldig god! (ikke for å skryte av meg selv eller noe, men jeg var litt redd for at den kom til å smake høgg...) Resten av søndagen bare slappet vi av, før vi fant veien til sengen. I dag sto jeg opp halv syv, to timer før jeg vanligvis trenger å stå opp på mandager, for å følge Arne til Marienborg, hvor han skulle bli hentet av en han jobber med. Etter en litt treg oppstart, gikk det overraskende greit å gå frem og tilbake. Så nå sitter jeg her da, og venter på at klokken skal bli halv ti, så jeg kan ta bussen til skolen og forelesning...

Der har dere helgen min alle sammen! Håper deres var like fin =)

Kyss og klem fra en tilfreds Trondheimspike <3

Cheese, wine 'n crackers

2011-01-28T07:54:00.000-08:00

Nå merker jeg at jeg gleder meg masse til i kveld. Ikke bare blir det godt å komme seg ut av leiligheten etter sykdom, men det skal også bli så godt å være sammen med jentene. Det eneste minuset er at vår alles kjære lille habitus-Maria ikke er med, men den sorgen får vi nok bare bære med styrke gitt. Hun får være med neste gang hun kommer oppover...

Jeg merker at når man er jente, så trenger man å bare være sammen med jenter innimellom. Det er så deilig å bare være sammen med venninner og prate, le og slappe av. Man slipper å bry seg om noe av det man vanligvis tenker over, og det er så ubeskrivelig digg. Som en veldig smart person en gang sa; "girlfriends are the sun and you are the flower. They help you grow and keep you strong". Og det er virkelig sant. Litt klisjé, men meningen bak ordtaket sier seg jo selv. Man trenger venninner som støtte, samvær og fellesskap i hverdagen. Uten venninner vet jeg virkelig ikke hva jeg hadde gjort. Det er bare en ordentlig god venninne som tørr å fortelle deg sannheten, som kan se deg rett i øynene og si "vet du hva Ida? Den kjolen så du faktisk ikke noe fin ut i. Ta på deg noe annet du..."Og vi jenter trenger det vet dere. Det er virkelig ingen tvil om at jenter trenger gode venninner. Og her oppe i Trondheim har jeg funnet de beste av de beste, le créme de la créme. Fine venninnene mine det...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som gleder seg til venninnekveld <3

Busy bee

2011-01-28T03:29:00.000-08:00

Denne helgen kommer til å bli en travel en, sosialt sett. Jeg har vært MIA (Missing In Action) i tre-fire dager nå, så da fant jeg ut at jeg måtte pakke helgen med sosiale hendelser. Så, først på plakaten står da alkoholklubb hos Tonje med Marianne og Kristin. Vi skal spise ost og kjeks og drikke god vin og prate masse. Skal prøve å ta en del bilder (litt redd for å ta med meg kameraet fordi at Marianne har en kameraavhengighet, så når jeg er sammen med henne ender jeg som regel opp med 400 bilder...) så dere får se hvor mye vi koser oss!

På lørdag skal jeg først til byen med Kristin for å finne bursdagsgave til både Einar og Maren, og titte litt på de siste restene av salget. Så kommer Ida til meg på kvelden. Vi skal se jentefilm, spise iskrem (Ben&Jerry's! NAM!) og kose oss. Gleder meg! Ida-kvalitetstid er ikke noe å rynke på nesen over skal jeg si dere!

Søndag er det først duket for kafébesøk med Jenny. Hun skal få lov til å fortelle alt om sitt månedslange opphold på Havana, Cuba, og vi skal kose oss glugg ihjel. Og så, etter det (trodde du vi var ferdige nå eller?), skal jeg chille med Stine og Marianne. Hvor vi skal være og hva vi skal gjøre, det vet jeg ikke. Vet bare at jeg skal kose meg i fantastisk selskap jeg. Og det er mer enn godt nok for meg.

Men, før denne fantastiske helgen kan sparkes i gang, skal jeg vaske rommet mitt. Og det er det sårt behov for. Pia og jeg fant ut at støvsugerposen i vår kjære lille støvsuger var gjenbrukbar, man måtte bare ta vekk en klaff i bunn av posen og tømme den, så var den god som ny. Litt ekkelt (se for dere at dere koser med ett par døde, inntørkete rotter), men da slipper vi iallefall utgifter på støvsugerposer (som er overraskende dyrt!). Så nå skal mitt rom få en real overhaling med både støvtørking, støvsuging (gulv OG sofa) og mopping av gulv. Gleder meg til det skinner her inne igjen!

Ha en strålende helg alle sammen!!

Kyss og klemmer fra Trondheimspiken, som gleder seg til å leke sosial igjen <3

Butterlies

2011-01-27T05:05:00.000-08:00

Har dere noen gang opplevd "flash-backs"? Når noe hyggelig du har opplevd plutselig bare dukker opp på hornhinnen din som en god liten overraskelse? Det har jeg. Og det er mest flashbacks av ting kjæresten min har gjort for meg eller sagt. Nå som det er tre uker siden jeg har sett han, og en uke til jeg ser han, er det veldig deilig å ha de flashbacksene. Det holder meg glad og gjør at sommerfuglene i magen min våkner til live. Kjempedeilig. Og det beste; de kommer når du minst venter det. Når du sitter på bussen til skolen, når du skal til å legge deg, eller når du sitter med gode venner og ser film. De kan også komme både når du er glad og trist, sammen med andre eller alene. Det spiller egentlig ingen rolle. Det viktigste er jo at de kommer nå og da. Og spesielt nå er det deilig å få noen sånne innimellom. Det er bare 7 dager til jeg ser igjen kjæresten, og nå gleder jeg meg over å ha 7 mulige dager med flashbacks foran meg jeg...

Kyss og klem fra en Trondheimspike som elsker flashbacks... <3

Just the way you are

2011-01-27T04:20:00.000-08:00

Jeg har fått fullstendig dilla på den sangen. Den er så nydelig. Tenkte jeg bare skulle tipse dere på den. Selv om dere helt sikkert har hørt den før. Jeg vil bare at dere skal få like dilla på den som meg. Fine sangen...

Ellers er jeg fremdeles litt småsyk, så jeg bestemte meg for å holde sengen i dag og jeg. Like greit det, så blir jeg helt frisk til jeg skal på skolen i morgen. Tar ingen sjanser med helsa! (fy fader, jeg er virkelig min mors datter...) Så da ligger jeg her da. Og har lest alt av aviser på nett, til og med se og hør. Så tragisk er jeg når jeg er syk nemlig. Og så leser jeg litt bok da. Har (igjen) kastet meg over den siste Harry Potter boken, og det angrer jeg ikke på. Dessuten har jeg bestilt den siste boken i Shopaholiker-serien til Sophie Kinsella, så den gleder jeg meg også vilt til kommer! Venter bare på en SMS fra bokbutikken, så skal jeg kjappe meg ned dit og hente den.

I morgen er det jentekveld. Hos Tonje. Kristin, Tonje, Marianne og jeg skal kose oss med ost og kjeks, druer og annen god frukt. Og litt vin da. For de andre jentene i det minste. Jeg på min side holder meg unna alkoholen ettersom jeg er/har vært syk. Tipper det er det smarteste ja. Alkohol kommer nok ikke til å hjelpe denne kroppen for å si det sånn. Så da satser man sterkt på Pepsi Max i stedet. Finfine stedsfortrederen det. Men jeg gleder meg til en skikkelig jentekveld altså, det skal bli bra. Og på lørdag kommer Ida til meg, og vi skal se jentefilm, skravle og spise Ben&Jerry is. Kan vel ikke bli bedre enn det vel? Jo, forresten, neste helg blir faktisk bedre, fordi da kommer kjæresten. Gleder meg!

Men nå skal jeg fortsette å saumfare internett for ish interessante nyheter og sladder. Ha en fin dag alle sammen!

Kyss og klem fra en Trondheimspike på bedringens vei <3

Coughing up my insides

2011-01-26T07:07:00.000-08:00

Overskriften er kanskje en smule drastisk, men jeg er syk. Skulle egentlig på skolen i dag til klokken ti, men da alarmen ringte halv ni var stemmen nesten borte, halsen kjentes som grovt sandpapir og hodet dunket som om noen hadde slått meg kontinuerlig natten igjennom. Jeg valgte derfor å bli hjemme. Så, jeg sov til to, og etter det har jeg ligget på sofaen. Hodet er bedre, og sandpapirhalsen har gått over til min signaturhoste, som enhver hardbarket bryggesjauer kunne missunnet meg. Og akkurat nå ville jeg gladlig gitt den til dem. Det er ikke ille at jeg gikk glipp av en forelesning, men når jeg er syk så er det siste jeg vil å lese pensum. Så, det ble/blir det lite av i dag. Men det får bare være. Jeg tyller innpå te, C-vitaminer og appelsinjuice blandet med vann, så får håpe at denne lille væske-boosten kan hjelpe meg. For jeg skal på skolen i morgen. Jeg må. Rett og slett. Får bare ta det ekstremt med ro i dag, så får det bare briste eller bære i morgen. Og så får jeg bare se det ann på fredag rett og slett. Sånn er det med den saken. Akkurat nå har jeg lyst til å filleriste Gud litt, fordi at jeg virkelig ikke skjønner hvorfor han måtte finne opp sykdom. Maks idiotisk spør du meg.

Så da skal jeg bare fortsette å synes synd på meg selv til Kristin og Einar kommer hjem. Sistnevnte kommer sikkert tl å forklare meg at jeg ikke er syk-syk, men det driter jeg i. Han tåler mye mer enn meg, og jeg kjenner min kropp. Poenget med meg er at om jeg ikke tar det med ro når jeg blir som jeg er nå, så blir jeg dødsyk, og ettersom jeg får kjærestebesøk neste helg har jeg ingen intensjoner om å bli dårligere enn hva jeg er nå. Rett og slett. Derav skolefri og sofadag i dag. Så da vet dere det. Einar har forresten kjøpt seg sin første cardigan, og han ser kjempebra ut i den! Det skal innrømmes at det var ukjent og litt rart da han kom ut av prøverommet, men den kler han virkelig. Så alle gutter som sverger til overzised hettegensere; løp og kjøp! Tro meg, det er SÅ verdt pengene...

Det var dagens update alle sammen. Håper dere har en bedre dag enn meg...

Kyss og klem fra en harkende og snufsete Trondheimspike <3